Feirer Kvensk Språkdag - Kveeniin kielipäivä

I dag er det ti år siden kvensk ble anerkjent som et eget språk i Norge. Kvensk er et gammelt språk som er nært beslektet med finsk, og ble også brukt som administrasjonspråk i en kommune i Finnmark allerede på 1800-tallet.

Medlemmer i Norske Kveners Forbund samlet i Alta

Vi gir oss ikke! Ungdom har fattet interesse for sine kvenske røtter og begynt å lære språket. Dette skaper optimisme blant Norske Kveners Forbund.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Kvensk språk er et av Europas mest truede språk. Med denne nye årlige merkedagen ønsker kvenene å sette fokus på kvensk språksituasjon.

I landsstyremøtet til Norske Kveners forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF) i Alta i forrige helg, ble det enstemmig vedtatt å sette ytterligere fokus på kvensk språk. Situasjon til kvensk språk er prekær.

Som følge av fornorskningsprosessen har flere generasjoner mistet språket og antall språkbrukere går hele tiden ned.

– Det er viktig for oss å bli synlig! Språkdagen kan brukes for eksempel til årlig markering av språket med tilrettelagt undervisningsmateriell i skole og barnehager, sier leder for NKF, Hilja Huru.

Vil ha kvensk til nivå III

– I år feirer vi dagen for første gang her i Tromsø ved Tromsø Museum. Det vil bli filmvising, foredrag om historien til det kvenske språket, musikkinnslag og kvensk lesestund for de miste, forteller Huru.

Kvenenes viktigste kamp videre i revitaliseringsarbeidet er å få språket løftet fra nivå II til nivå III i det Europeiske språkcharteret. Først da blir staten forpliktet til å ivareta det kvenske språket slik som det samiske språket i skolen, media og lignende.

Som minoritetsspråk på nivå II er det kvenske språket prisgitt tilfeldig behandling avhengig av kommunal velvilje. Derfor krever NKF også en helhetlig, statlig handlingsplan slik at man får faste rammer og ressurser rundt kvensk språkarbeid.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Gateskilt som viser Knut Kvens vei

Knut Olsen Kven har fått en vei oppkalt etter seg i Alta. Han var en uredd kven som i 1700-tallet gikk til kongen i København og klaget på amtmann Kjelsøns urettferdige fremferd mot allmuen.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Kvenstua – et utstillingsvindu mot verden

I Alta har det bodd kvener i hundrevis av år. Etableringen av Kvenstua ved Sisa-huset ga kvenene et møtested og synlighet.

I butikken selges det kvensk håndarbeid, bakes kvenkaker og holdes kurs og lesestunder.

– Det er viktig å vise at vi har et kvensk miljø her. Vi har et vindu mot en tett trafikert vei, et flott skilt på ytterside og folk ser oss, jubler ildsjel Greta Alise Nilima Monsen.

– Vi får stadig vekk besøk av folk som ikke har tenkt så mye på det kvenske, men som har forfedre fra Tornedalen. De kommer plutselig på at bestemor og bestefar snakket jo kvensk eller finsk, og at de kanskje er litt kven selv også, ler Grete Alise.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Grete Alise Nilima Monsen og Evy Hansen

Kvenstua er et viktig møtested for kvener i Alta. Ildsjelene og søstrene Grete Alise Nilima Monsen og Evy Hansen gleder seg over den økende interessen for kvensk språk og kultur.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Trenger eget kulturfond

– Vi krever strakstiltak og lavterskeltilbud gjennom et kulturfond for at kvensk kultur igjen skal kunne blomstre. Kvensk kultur skal være en ressurs for nasjonen Norge, står det i uttalelsen til Norske Kveners Forbund.

I tillegg vil NKF endre kulturminneloven slik at nasjonale minoriteters kulturminner sikres samme rettigheter og vern som de samiske.

Landsstyret i Norske Kveners Forbund ber regjeringen om strakstiltak for synliggjøring og videreutvikling av den kvenske kulturen. NKF vil endre kulturminneloven slik at nasjonale minoriteters kulturminner sikres samme rettigheter som de samiske.

  • Se video:
Se og hør ettermiddagssendinga fra NRK Troms