NRK Meny
Normal

Får bare forske på én av ti isbjørner

Issmelting de siste årene gjør det vanskelig for forskerne å nå tak i isbjørn. Av en bestand på 3000 bjørner i Barentshavet, er det bare rundt 300 i området rundt Svalbard som er tilgjengelig for forskerne.

Blodprøve av isbjørn.

Forskerne har bare oversikt over ti prosent av isbjørnbestanden.

Foto: Norsk Polarinstitutt

– Nå har ting endret seg drastisk, sier isbjørnforsker Jon Aars.

Siden 1987 har forskere fra Norsk Polarinstitutt årlig gjennomført forskning på isbjørn. De første årene var store deler av barentshavbestanden innom Svalbard i løpet av året.

Kan ikke gå til Svalbard

– På slutten av 90-tallet fanget vi i hovedsak de bjørnene som vandra mellom Russland og Svalbard. Nå fanger vi stort sett de bjørnene som er på Svalbard hele året. Men dette er bare 10 prosent av bestanden, sier Jon Aars.

Forskeren forklarer at smelting av havisen er årsaken til at de fleste isbjørnene ikke lenger kan nås. De bjørnene som holder til på isen kan ikke lenger gå til Svalbard.

Den største bestanden av isbjørn, den som vandrer mellom Russland og Svalbard, får vi dårligere og dårligere kontroll på.

Jon Aars

– Visste mer før enn nå

I dag har forskerne bare kontroll på 300 av isbjørnene i barenthavsbestanden. Rundt 2700 isbjørner får de ikke forsket på.

– Den aller største andelen av bestanden vet vi egentlig mindre og mindre om. Vi visste mer for 15 år siden enn det vi gjør i dag. Dersom vi setter ut 15–20 sendere på isbjørner på våren, så er vi heldige dersom 2–3 av bjørnene vandrer mellom Russland og Svalbard. Da er det stort sett vandringene til bjørnene som vi klarer å studere, sier forskeren.

– Hva betyr det for dere at man får så liten oversikt over isbjørnene som er så langt unna?

– En av hovedgrunnene for at vi overvåker isbjørnene er for å skaffe data som vi kan bruke i forvaltning. Vi blir i dårligere stand til å forklare hva som skjer med de bjørnene og lite data som kunne ha bidratt til fortsatt bevaring av den delen av bestanden.

Båt kan være løsningen

– Hva kan gjøres for å få tilgang på disse isbjørnene?

– Siden isbjørnen ikke lenger kommer til oss, vil det kreve mer dedikerte programmer for å nå bjørnene. Man kan bruke båt for å bevege seg oppi iskanten. Og så kreves det en egen innsats fra russerne, slik at de kan merke bjørnen på Frans Josefs land. Noe har de gjort, men det er veldig lite.

– Vil en båt løse alle problemene?

– Det blir fortsatt ikke enkelt. Det kreves spesielle isforhold for å ivareta sikkerheten til folk og dyr når bjørnene skal merkes. Skal man nå bjørnen på isen, må det være is som er solid nok til at man kan lande med helikopter. Det bør heller ikke være for nært åpent vann slik at bjørnen kan hoppe i vannet og drukne når den er bedøvet.

Issmelting i havområdene de siste årene gjør det vanskelig for forskerne å nå tak i isbjørnen. Av en bestand på 3000 bjørn i barentshavbestanden, er det bare de 300 isbjørnene i Svalbardområdet som er tilgjengelig for forskerne.