NRK Meny
Normal

Får «brakkesyke» på asylmottak

En passiv tilværelse preget av venting og frustrasjon gjør at mange beboere på asylmottak rammes av såkalt «brakkesyke», viser ny forskning.

Asylmottak Vadsø

Asylmottaket i Vadsø.

Foto: Ole-Marius Aune Sandmo / NRK

– Beboerne beskriver hverdagen som lite regulert og at det skjer lite. De er i en tilstand av passivitet og opplever en hverdag uten faste holdepunkt der et det er vanskelig å klare å sysselsette seg til aktivitet, sier forsker Cecilie Høj Anvik ved Nordlandsforskning.

I dag bor det over 15.000 personer på asylmottak i Norge. Avik og to andre forskere har intervjuet ledere, helsepersonell og beboere på fire ulike mottak i ulike deler av landet.

Afewerki Zbello

Asylsøker Afewerki Zbello bor på mottaket i Vadsø, og forteller at de første måneden på asylmottak har vært tunge.

Foto: Anne Storaunet / NRK

Afewerki Zbello sitter på asylmottak i Vadsø, og kjenner seg igjen i beskrivelsen til forskerne. De første månedene på asylmottak beskriver han som tunge.

– Da jeg kom hit kjedet jeg meg. Jeg sov hele dagen, og om natten kunne jeg ikke sove, sier Zbello.

Anbefaler deltakelse i lokalsamfunnet

Også mottaksleder Per Yngve Kristensen kjenner seg igjen i funnene. Mottaket i Vadsø er et av landets største, med 237 beboere.

– Noen beboere er veldig flinke til å aktivisere seg, men det er klart det er ikke til å legge skjul på at mange asylsøkere for eksempel ikke har tilgang på norskopplæring, og da er det mange som har lange dager og flust med tid å fylle opp, sier Kristensen.

I tillegg til språkopplæring anbefaler forskerne bak rapporten «Mens de venter – Hverdagsliv i asylmottak», andre tiltak som kan hindre isolasjon og hjelpe den psykiske helsen til beboerne.

– Vi har også anbefalt å vurdere muligheten for å øke sysselsettingen på ulike måter, blant annet ved å kunne bidra i lokalsamfunnet ved for eksempel frivillig arbeid, sier Anvik.

Skapte sin egen jobb

Når NRK besøker mottaket klokken ti på formiddagen, sover de fleste beboerne ennå. De våkner ikke før utpå ettermiddagen, ifølge Zbello.

Han har fått oppholdstillatelse i Norge og venter på å bli bosatt i en kommune. For ham ble veien ut av kjedsomheten på mottaket å sysselsette seg selv.

Zbello tilbød seg å hjelpe til på mottaket, uten lønn. I et lite kott har han alt han trenger for blant annet å kunne male, reparere og sørge for lys i gangene.

– Jeg har nok å gjøre, og nå føler jeg at jeg har en jobb i hverdagen. Jeg våkner tidlig og aktiviserer meg selv, det er veldig viktig for meg, sier Zbello.

Rapporten ble bestilt under den forrige regjeringen, og statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Himanju Gulati fra Fremskrittspartiet, sier de vil bruke funnene i arbeidet med ny mottaksstruktur.

– Mye av dette har vi jo visst allerede og derfor ønsker vi også en ny mottaksstruktur, med fokus på integrering på integreringsmottak for dem som har fått opphold, og fokus på returtiltak på retursentre for dem som har fått avslag, sier Gulati.