Tre forskere har i sommer vandret rundt på tundraen på øygruppen i ti uker i strekk.
Åshild Ønvik Pedersen leder Polarinstituttets forskning på svalbardrein og derfor også tellingen av dem.
Foto: Ann Kristin Balto / Ann Kristin BaltoOppgaven er å undersøke reinsdyrbestanden. Reinen overvåkes og telles fordi den er en nøkkelart for å forstå økosystemet på tundraen.
Norsk Polarinstitutt har kartlagt villreinbestanden på Svalbard i 40 år.
Aldri før har de sett så mange kadavre på en gang. Til sammen fant mer de mer enn 200 rein som hadde sultet i hjel.
Forskerne mener det skyldes endringer i klimaet. Reinen finner ikke nok mat om vinteren.
Svalbardreinen skiller seg fra andre reinraser med sine korte bein og fyldige fasong. Den er godt tilpasset de ekstreme kulde- og snøforholdene som råder på Svalbard, men er følsom for klimaendringer.
Foto: Ann Kristin Balto / Ann Kristin Balto– Skremmende å finne så mange
I desember i fjor var det et kraftig regnvær på Svalbard.
– Da frøs beitet i flere områder av Svalbard og dyrene som levde der fikk vanskeligheter med å finne mat. Kadavrene vi har funnet er av rein som har sultet i hjel, sier terrestrisk økolog Åshild Ønvik Pedersen til NRK.
Det er få steder i verden der klimaendringene skjer like raskt som på Svalbard.
– Det er skremmende å finne så mange døde dyr. Dette er et skrekkeksempel på hvordan klimaendringer påvirker naturen. Det er bare trist, sier reinforsker Ønvik Pedersen.
Forskerne Hamish Burnett (t.v.) og Mads Forchhammer ved et kadaver. Ved alle funn fastslås kjønn og alder, og at det tas ulike prøver av tennene, øret og hår.
Foto: Siri Uldal/ Norsk PolarinstituttHun sier dyrene har konkurrert om den lille maten som var. Det er de yngste og eldste som gikk under først.
At noen rein dør av sult på vinteren er derimot ikke unaturlig. Men klimaendringene har gjort matmangelen mer akutt.
– Noe av dødeligheten er naturlig fordi det var så mange kalver i fjor. Men det store antallet vi ser nå er grunnet kraftig regnvær, som skyldes global oppvarming, sier Pedersen.
Hun mener de døde reinsdyrene alle er eksempler på hvordan et mildere klima gir store konsekvenser for dyrelivet i områder langt fra sivilisasjonen, selv om det er nesten uberørt av mennesker.
All kontakt med kadavrene utføres med hansker på grunn av rabiesfaren.
Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk PolarinstituttMå spise tang
Et mildere klima fører blant annet til mer nedbør.
Når regnet treffer bakken fryser det til et islag så hardt at dyrene ikke får tilgang til maten på bakken under.
– Reinen beiter over hele Svalbard, og på vinteren graver den mat opp fra tundraen. De kan grave gjennom snø, men ikke is, sier Ønvik Pedersen.
I mangel på mat har forskere observert rein som også spiser tang og tare.
Likevel kan ikke svalbardreinen greie seg på tang alene, da det blant annet kan gi dyrene mageproblemer.
Et mildere og fuktigere klima gir perioder med regn også vinterstid. Regnet fryser til et islag som er så hardt at reinen ikke får tilgang til vegetasjonen og må lete etter alternativ føde.
Foto: LARISSA T BEUMER / UITViktig rolle i naturen
Antall Svalbardrein har siden 80-tallet doblet seg, og teller i dag i overkant av 20.000 dyr.
Torkild Tveraa er reinforsker ved Norsk institutt for naturforskning. Han sier hjortedyret spiller en viktig rolle i arktiske økosystemer i Europa, Asia og Nord-Amerika.
Når klimaendringer gir bedre vekstvilkår for flere uønskede plantearter er reinen en viktig bidragsyter for å holde disse vekstene i sjakk.
– Rein er den største plantespiseren i arktiske strøk. Hvis den forsvinner, og da ikke spiser, tramper og gjødsler rundt, vil landskapet se veldig annerledes ut, sier Tveraa.
Saken ble 31.07.2019 oppdatert med informasjon om antall rein som finnes på Svalbard.
Les også: På Svalbard rammes både levende og døde av klimaendringer
