Fant 15 lik

Forskerne som skulle åpne en fellesgrav i Isfjorden på Svalbard fikk seg en overraskelse. I den store fellesgrava var det permafrost, som har bevart de døde i snart 140 år.

Gravåpning på Kapp Thordsen
Foto: Kalle Richardsen

14. oktober i 1872 rodde 17 mann inn Isfjorden på Svalbard. De kom fra 6 fangstskuter lenger nord på Svalbard, og hadde tatt seg til det såkalte Svenskehuset for å overvintre der. Det var nemlig ikke mat nok på skutene som hadde blitt innefrosset i isen.

Massedød

Polarhistoriker Kjell Kjær ved svenskehuset

Historiker Kjell Kjær vil gi de 17 døde et bedre ettermæle

Foto: Kalle Richardsen

Mannskapene hadde først oppsøkt den svenske polarforskeren Nordenskiøld, som ledet en ekspedisjon i nærheten, for å be om assistanse.

Svensken ble spurt om å ta de innefrosne selfangerne i sin kost, men han hadde ikke nok forsyninger til alle. Derfor ba han om at en tredjedel dro til svenskehuset.

17 menn uten familier å forsørge ble plukket ut.

I svenskehuset på Kapp Thordsen visste de at det var både mat, koll og annet utstyr. Stedet var rett og slett godt egnet for en overvintring, selv om de måtte ro 350 kilometer før de kom fram.

6 måneder senere blir likevel mennene funnet døde på stedet.

Se video: Fant 15 lik

Fryktelig syn

Da sommeren kom dro skip ut fra Norge for å hente ut de 17 unge overvintrerne.

Det som møtte dem ved Kapp Thorsen var et fryktelig syn. Fem døde mennesker lå inntullet i en pressenning på utsiden av huset. På døra stod et skilt som advarte mot å ta seg inn. Døra var låst fra innsiden.

Svenskehuset på Kapp Thordsen

Svenskehuset skjulte et fryktelig syn da de 17 overvintrerne skulle hentes ut

Foto: Kalle Richardsen

Gjennom vinduene kunne de se døde kropper i stoler, i senger og på golv. De fant til sammen femten mennesker som de bar ut og begravde i sine senger. Dagbøker viste at mennene hadde blitt syke omtrent samtidig og dødd med en etter en i løpet av vinteren og våren 1873.

De to siste av de døde overvintrerne ble først funnet for noen år siden av en gruppe forskere.

Usikker på dødsårsaken

I årene etterpå ble det nærmest slått fast at de 17 mennene døde av skjørbuk, noe som var relativt vanlig blant polarfarere.

Mennene fra fjordbygder i Nord-Norge fikk et ettermæle som uopplyste og late som ikke hadde tatt bedre vare på seg selv.

Skisse av grav

Tora Hultgren skisserer opp hvordan mennene ligger begravd i sengene sine i en stor fellesgrav

Foto: Kalle Richardsen

Skjørbuk er en mangelsykdom, som forårsakes av mangel på C-vitaminer. Den medfører blødninger, oppsvulmet og blodig tannkjøtt, dårlig appetitt, vekttap og tretthet, og utvikler seg etter noen måneder med ensidig kost.

Dagbøker på stedet og annen informasjon viser imidlertid at gruppen både var godt organisert og at de hadde snakket med lege på forhånd om faren for skjørbuk. Det forteller polarhistoriker Kjell Kjær.

- I tillegg er det merkelig at de alle ble syke på samme dag. Det ville ikke vært naturlig dersom det var skjørbuk, mener Kjær. Nå ønsker han å bedre ettermælet til fangstfolkene.

Giftig hermetikk?

Heller ikke overlege Ulf Aasebø tror på teorien om skjørbuk.

- Det er mer sannsynlig at det er blyforgiftning eller botulisme.

Skjeletter undersøkes

Forskerne leter etter tegn på skjørbuk på de to skjelettene i dobbeltgraven ved svenskehuset

Foto: Kalle Richardsen

I så fall har de trolig blitt syke av hermetikken som ble spist. Dette var i hermetikkens tidlige historie, og bokser kunne gjerne være skjøtet med bly, som så gikk over i maten og førte til alvorlig blyforgiftning.

Alternativt kan dødsårsaken også være botulisme. Det er en nervegift som lages av en bakterie. Bakterien kan oppstå i mat som ikke har vært godt nok varmet opp før videre lagring eller behandling (i dette tilfellet hermetisering). Botulintoksinet er en av de sterkeste gifter som er kjent.

Bevart i permafrosten

Han og gruppen som åpnet gravene har jobbet med prosjektet i 2-3 år allerede, og føler på en måte at de har blitt litt kjent med guttene som møtte døden i Isfjorden. Det var derfor med stor spenning de startet den arkeologiske utgravingen av den store fellesgraven som inneholder levningene av 15 av fangstfolkene. De to siste ble begravd i en grunnere dobbeltgrav.

I en fellesgrav på om lag 4 x 8 meter har 15 av fangstfolkene sin grav. Flere av dem er begravd i sengene sine. Da forskerne hadde gravd seg ned vel 60 centimeter traff de på treverk. Da de fjernet noen av plankene kom det til syne hele isblokker.

Grav på Kapp Thordsen

De døde var frosset inn i isblokker i sengene sine

Foto: Kalle Richardsen

Overlege Ulf Aasebø forteller at de straks trakk seg tilbake fra graven da de skjønte hva den skjulte etter å ha smelta litt av det øverste laget is.

- Det var ikke etisk forsvarlig å fortsette. Det var levninger, og ikke skjeletter.

- Hadde vi fortsatt ville det vært en helt annen type undersøkelse enn det som vi hadde fått tillatelse til, forteller museumsbestyrer Tora Hultgren som også deltok i prosjektet.

Ingen tegn på skjørbuk

To av fangstmennene i Isfjorden ble begravd i en grunnere dobbeltgrav. I denne fant forskerne skjelettene, og fikk undersøkt deler av dem. I følge Aasebø viser de ingen tegn til skjørbuk.

Ulf Aasebø

Lege Ulf Aasebø har aldri trodd på skjørbukteorien

Foto: Kalle Richardsen

- Ved skjørbuk brytes alt bindevevet ned, og man skal kunne se merker av blødninger under beinhinna i muskelfestet. Det har ikke de skjelettene vi fikk sett på, forteller Aasebø.

Gjennom denne undersøkelsen vil forskerne vise at det sannsynligvis kan være flere tilfeller av misforståtte dødsårsaker blant de mange som døde i polare områder.

Historien fra 1872 endte tragisk for 17 unge menn. De som var igjen ved de innefrosne skutene opplevde at været snudde og båtene kom seg fri fra isen. Dermed reddet de seg hjem uten Nordenskiølds hjelp og uten å møte den skjebnen som kollegaene fikk på Kapp Thordsen.

De døde fangstmennene hadde ikke gått i oppløsning, men blitt frosset inn i permafrosten. De fleste ligger i sengene sine, omsluttet av sengetøyet og et reinskinn hver.

Se video: Fant 15 lik

Se video: 135 år gammel grav åpnet