Adoptiv-geita til Vilde skal slaktes: – Litt dumt, men jeg får jo et geiteskinn

– Nå skal Appelsina slaktes, og det er litt dumt, for det betyr at det er lenge til vi skal komme hit. Men det er gøy at jeg skal få et hvitt geiteskinn, forklarer Vilde Trygstad.

Hun er på besøk på gården til Mats Jacobsen på Berg utenfor Tromsø. Her har det i hele sommer løpt 62 geitekillinger rundt på jordet. Appelsina er geita til Vilde.

Å drive med kjøttdrift på geit er ikke lønnsomt i Norge, men killingene på Berg har fått hver sin adoptivfamilie, som betaler for å få sin egen geit som de kan besøke, og deretter få både skinn og kjøtt fra når de blir slaktet.

Hør radiosaken om geitene på Berg:

• Les også: Bedre lønnsomhet for nordnorske gårdsbruk

– Ikke kjæledyr

En av disse geitene er hvite Appelsina som tilhører Vilde. Hun har flere ganger vært på besøk hos geita. Det siste besøket gjør hun sammen med mamma Cathrine og bestemor Trine Trygstad.

– Det er fint for ungene å komme og se på husdyrene, og være med på hele prosessen. De skjønner at dyrene skal slaktes og spises, og lærer hvordan det hele fungerer, sier Cathrine Trygstad.

– Jeg har lært at geiter ikke er kjæledyr. De er fjøsdyr. Det betyr at de ikke skal være inne i huset, de skal være ute, sier Vilde.

• Les også: Åpner Norges største geitefjøs

Siste møte

Onsdag denne uka fikk adoptivfamiliene en siste sjanse til å møte si geit før slaktebilen kom for å hente dem.

Inne i fjøset henger det en tavle med lapper, som kobler navnet på hver geit med nummeret på øremerket. Her kan man finne navn som Alf Aftenmat, Argus, Adam og så Appelsina, som er geita til Vilde.

– Hun har ett hvitt merket i øret. Jeg tror det betyr at hun er en av de første som skal slaktes, tror Vilde.

• Les også: 112.000 gårdsbruk lagt ned siden 1970

Lærer om matens opprinnelse

– Jeg føler at denne generasjonen ikke har samme nærhet til hvor maten kommer fra, som generasjonen før. Dette er en glimrende mulighet til å gi familier muligheten til å bli med på reisen og se hvordan maten blir til, sier bonde Mats Jacobsen.

Familiene har fått være med fra killingen ble født og dier, fram til det ble sluppet ut på beite og så skal slaktes. Siden familiene får skinnet, får de også et minne.

– Det blir veldig tomt når de blir borte, men det blir spennende å høre om vi får noen historier fra kjøkkenbordene når geitene skal spises, sier Jacobsen.

Og neste sommer fylles fjøset opp igjen, kanskje med dobbelt så mange killinger som i år.

• Les også: Stjal geit og tok den med på fest