Totalt ble det utbetalt 413 millioner kroner i erstatning til voldsofre i 2014. Det er en stor nedgang fra året før, noe som skyldes at Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) i 2013 behandlet oppreisningskravene fra 22.juli-terroren.
Til å behandle disse kravene fikk KFV 15 millioner kroner i ekstrabevilgning. Dette ble brukt på å øke bemanningen, noe som sørget for mer effektiv saksbehandlingstid. Effektiviteten resulterte i at det ble tilbakebetalt 66.9 millioner kroner fra voldsforbrytere i 2014. Det er dobbelt så mye som kontoret har fått inn tidligere.
Les også:
Les også:
Stor bemanning – mer effektiv
Informasjonsansvarlig Ivar André Holm i KFV sier at effektiviseringen kommer av at flere jobber med de konkrete sakene.
Foto: Kontoret for voldsoffererstatningInformasjonsansvarlig Ivar André Holm i KFV tror det er flere grunner til at man har klart å effektivisere saksbehandlingen, og færre forbrytere har sluppet unna erstatningskrav.
– Det har vært flere personer som jobber med saksbehandling her på kontoret, noe som da har medført at saksbehandlingen har gått ned. Samtidig har man jo også hatt flere som jobber med regress, som vil si at man får sakene igjennom systemet på en raskere og mer effektiv måte. Så stort sett består effektivisering av at flere jobber med de konkrete sakene, sier Holm.
Les også:
Flere erstatninger kan bli foreldet
I budsjettet for 2015 ble ekstrabevilgningen på 15 millioner kroner som KFV årlig har fått tildelt for behandling av kravene om oppreisning i 22.juli-terroren, kuttet av regjeringen.
Opprinnelig ble det planlagt å kutte enda 10 millioner kroner, men dette ble til slutt droppet av regjeringen. Uansett betyr kuttet i ekstrabevilgningen at kontoret i Vardø må nedbemanne.
Det tror tillitsvalgt Svavar Bjørnsson i KFV vil svekke den gode saksbehandlingstiden kontoret nå har oppnådd.
– Det vil få den følge av at flere av de som da er idømt erstatningsansvar i saker som gjelder vold og seksuelle overgrep, faktisk slipper unna det ansvaret fordi staten går inn og gjør utbetalingen, men ikke ivaretar innkreving hos den dømte, sier Bjørnsson.
Les også:
