– Jeg er dypt fascinert av eventyret i Asbjørnsen & Moe om kverna som står og maler salt på havets bunn. Jeg leser det som et forvaltningseventyr, sier Mellbye, som er en av utstillerne på Nasjonal Kunstfestival i Hammerfest.
For dem som ikke vet hvordan eventyret går, så er det mer eller mindre slik:
"Det var en gang en mann som hadde fått tak i ei kvern som malte det eieren ba den om, som et slags overflødighetshorn. Ut kom det mat og klær og talglys alt etter som eieren ba om. Da en fiskeskipper fikk høre om kverna ba han mannen om å få kjøpe den, slik at han kunne male salt om bord i båten. Dermed skulle han slippe å ta den lange turen over havet til saltlageret. Skipperen var av det slaget som hadde det så travelt. Straks han hadde kjøpt kverna fikk han det så travelt med å få den om bord i båten at han ikke brydde seg om å få instrukser om hvordan han skulle operere den. «Mal salt både fort og vel», sa skipperen til kverna da de var ute på havet. Og kverna satte i gang. Men den travle skipperen som bare ville få sin nye kilde til rikdom i gang så fort som mulig visste ikke hvordan han skulle stanse den. Dermed fortsatte kverna å male til båten ble så full av salt at den sank og kverna med den. Fremdeles står den og maler på havets bunn. Derfor er havet salt."
- Les også:
Moralen
– Jeg leser eventyret som en fortelling om mangel på måtehold. Her får skipperen tak i en ny ressurs og ny teknologi som i utgangspunktet er et gode, men som han ikke evner å bruke fordi han enten er for utålmodig etter å få satt i gang, eller fordi han rett og slett bare er grådig. Det fører igjen til kunnskapsmangel. Han overproduserer salt og dør av det, sier Mellbye.
Han er opptatt av at eventyret har en moral som griper inn i diskusjonen vi har i dag om utvinning av ressursene, og maner til klokskap om forvaltningen av disse.
Melkøya
Øyvind Mellbye er utdannet ved kunstakademiet i Bergen i 2010. Han kommer fra Oslo, men har sterke røtter i Nord-Norge. Hans far kommer fra Glomfjord hvor Øyvind tilbrakte sommerferiene i oppveksten. Her ble han kjent med flere eventyr også de nordnorske som fascinerte han sterkt.
Han viser installasjonen på Fuglenesodden, vis-à-vis Melkøya-anlegget. Det blir symboltungt at lokalet er et naust som opprinnelig sto på Melkøya men som ble flyttet da anlegget ble bygd.
