Etiopiere i Norge jubler over at statsministeren i Etiopia fikk Nobels fredspris

Hopp til innhold

– Det er veldig bra at han vant. Han fortjente å få den, så nå må vi planlegge en fest!

Aman Kedir Kamsare (49) i Tromsø klarer ikke å slutte å smile da han hører hvem som får årets fredspris.

– Selv om det fortsatt er mange utfordringer i landet så skaper prisen optimisme for demokratijobben og forandringen i Etiopia. Nå får han en oppmuntring og mulighet til å gjøre mer i landet. Etiopia er et land med mye utfordringer og dette er en begynnelse, sier Kamsare.

Kamsare er Amnesty-aktivist og var tidligere styremedlem i organisasjonen.

Før Kamsare kom til Norge bestod hverdagen hans av regelmessig tortur i et fengsel.

Kjempet for frie, demokratiske valg

Ikke mange visste om bakgrunnen til Kamsare før han i et intervju med Aftenposten i 2009 fortalte mer om tida før han kom til Norge. Om drømmen om et fritt Etiopia, og om omfattende tortur som har merket ham for livet.

En føderal demokratisk grunnlov vedtatt i 1994 skulle sikre det etiopiske folket frie valg, men opposisjonen ble trakassert av regjeringspartiet, og mange tusen mennesker ble fengslet uten lov og dom.

– Redselen preget meg som barn. Mange ble drept av makthaverne som undertrykket folk, forteller Aman.

De ble stuet sammen bak høye murer hvor kolera, tuberkulose og gulfeber herjet, mens rapporter om mishandling og tortur spredte frykt.

Som ung satt Aman mange år i regimets mest beryktede fengsel Alam Baqqaany, som betyr «ikke liv», der kolera, tuberkulose og gulfeber herjet bak de høye murene. Her fikk han erfare militærregimets omfattende torturmetoder, men etter ti år var friheten hans. Han hadde overlevd og var løslatt. Endelig fri, trodde han.

Så blir han tatt igjen, i all hemmelighet.

Torturert med insekter

Ingen skal vite hvor den unge intellektuelle, som har mottatt utmerkelser fra kongen for sine faglige prestasjoner, er denne gangen.

Kamsare skal knekkes i isolat med insekter.

Han skjules under jorden i regimets mest beryktede fengsel Ma'akkalawi Mamriya. Fengselet forteller mye om historien om forfølgelsen av hans folk, Oromofolket.

Oromofolket, Etiopias urbefolkning og landets største folkegruppe, levde i pakt med naturen i troen på naturreligion. Til slutt ble de gjort til slaver i eget land og måtte velge mellom kristendom og islam for å berge livet.

I i den hemmelige cellen under jorden i Ma'akkalawi Mamriya møter Aman et helvete selv ti år med tortur ikke kunne forberede ham på. Stillhet. Mørke. Hete. Han famler. Hønselus biter sakte kroppen hans fra hverandre. Rottene borer dypere. Og torturistene driver ham fra vettet med plutselige slag og trusler til alle døgnets tider.

Kom til Nord-Norge som kvoteflyktning

Det er da han skal flyttes til en konsentrasjonsleir nær grensen til Sudan, at han klarer å rømme. Den dramatiske ferden ender i Norge i 1999, som kvoteflyktning i Bodø. Han har aldri sett snø og det er helt mørkt da han går ut av flyet i Norge.

– Jeg trodde det var skjedd en naturkatastrofen, sier han i dag og ler.

Etter et år flyttet han til Tromsø for å være nærmere Amnestys nettverk, og hvor han også tok videregående skole og til slutt mastergrad i afrikanskengelsk litteratur.

Han har spent fulgt utviklingen i hjemlandet tett, og i september dristet han seg tilbake til Etiopia for første gang.

– Det tok over 21 år før jeg kunne dra tilbake til hjemlandet mitt igjen og det var på grunn av han og de forandringene han hadde gjort. Det var merkelig å være i Etiopia når det nå er fred der, sier Kamsare.

Her er Nobelkomiteens begrunnelse for årets fredspristildeling

Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels Fredspris for 2019 skal gå til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.

Prisen er også en anerkjennelse til alle krefter som arbeider for fred og forsoning i Etiopia og det østlige og nordøstlige Afrika.

Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale som kunne bringe den langvarige «no peace, no war»-tilstanden mellom de to landene til ende. Disse prinsippene er nedfelt i de erklæringene statsminister Abiy og president Afwerki undertegnet i Asmara og Jeddah i henholdsvis juli og september i fjor.

En viktig forutsetning for dette gjennombruddet var at statsminister Abiy sa seg villig til uten forbehold å godta den løsningen på grensetvisten som Den internasjonale grensekommisjonen for Etiopia og Eritrea hadde anvist i sin voldgiftsdom fra 2002.

Fred skapes ikke av én part alene. President Afwerki grep den hånden statsminister Abiy strakte frem og bidro deretter til å formalisere fredsprosessen mellom de to landene. Komiteen håper fredsavtalen vil bidra til en positiv utvikling for hele befolkningen både i Etiopia og i Eritrea.

I hjemlandet har statsminister Abiy iverksatt flere viktige reformer som har gitt mange etiopere håp om et bedre liv og en lysere fremtid, selv om mange utfordringer gjenstår.

Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv. Han har dessuten forpliktet seg til å styrke demokratiet gjennom å avholde frie og rettferdige valg.

I kjølvannet av fredsprosessen med Eritrea har statsminister Abiy også engasjert seg i andre freds- og forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst Afrika. Han og hans regjering bidro aktivt til at de diplomatiske forbindelsene mellom Eritrea og Djibouti ble normalisert i september 2018 etter mange års politisk fiendskap. Abiy forsøkte videre å mekle i den langvarige striden mellom Kenya og Somalia over rettighetene til et omstridt havområde. Det er nå håp om at denne konflikten vil bli løst. I Sudan har militærregimet og opposisjonen vendt tilbake til forhandlingsbordet. Den 17. august offentliggjorde de et felles utkast til en ny grunnlov som etter planen skal sikre en fredelig overgang til sivilt styre i landet. Statsminister Abiy spilte en sentral rolle i prosessen som ledet frem til avtalen.

Etiopia er et land med mange ulike språk og folkegrupper. I den senere tid har gamle etniske motsetninger blusset opp igjen. Ifølge internasjonale observatører kan så mye som tre millioner etiopere være på flukt i eget land, i tillegg til om lag en million flyktninger og asylsøkere fra nabolandene.

Som statsminister har Abiy forsøkt å fremme forsoning, samhold og sosial rettferdighet. Mange oppgaver er imidlertid uløste. Etniske motsetninger fortsetter å eskalere, slik det har vært urovekkende eksempler på i de siste ukene og månedene. Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring.

Nobelkomiten håper fredsprisen vil styrke Abiy Ahmed i hans viktige arbeid for fred og forsoning. Etiopia er den nest mest folkerike staten i Afrika og den største økonomien i Øst-Afrika. Et fredelig, stabilt og fremgangsrikt Etiopia vil ha mange positive ringvirkninger og bidra til å styrke brorskapet mellom land og folk i regionen.

I lys av bestemmelsene i Alfred Nobels testamente mener Nobelkomiteen at statsminister Abiy Ahmed er den som i det foregående året har gjort seg mest fortjent til å motta Nobels fredspris for 2019.

Oslo, 11. oktober 2019

Hvem er statsministeren Abiy Ahmed?

Etter et halvannet år som statsminister i Etiopia klarte Abiy Ahmed å inngå en fredsavtale med nabolandet Eritreas. Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki undertegnet en fredsavtalen som gjorde slutt på en av Afrikas lengstvarende konflikter.

FNs generalsekretær António Guterres omtalte fredsinitiativet som «en utrolig suksess».

Les: Fred mellom Etiopia og Eritrea: Utenkelig for bare få uker siden

I tillegg har Ahmed også iverksatt en rekke reformer i landet og har engasjert seg i andre fredsprosesser i regionen, blant annet i Sudan, hvor han har meglet mellom militærjuntaen og protestbevegelsen.

Nobelkomiteen hadde 304 kandidater å velge mellom til årets fredspris, 219 personer og 85 organisasjoner