NRK Meny
Normal

Et hundeliv på AFP

De som ikke lengre får være med i konkurranser som Finnmarksløpet, lever et ekte hundeliv hos Elin Berntsen og Ole-Johnny Myhrvold.

Ole-Johnny Myhrvold og Elin Berntsen driver pensjonat for utgåtte trekkhunder

Ole-Johnny Myhrvold og Elin Berntsen driver pensjonistvirksomhet for avdanka løpshunder.

Foto: Kjersti Sjursen Lien / NRK

Dagen da en hund ikke lengre får delta i konkurranser kommer, fordi den ikke lengre holder gjennom for eksempel 1000 kilometer, som i Finnmarksløpet.

Men livet er ikke over av den grunn.

– Vi driver pensjonistvirksomhet for avdanka løpshunder. De gamle heltene får et godt pensjonistliv hos oss, og det trengs. De har gjort en formidabel innsats i det aktive livet, og når de kommer til oss får de masse kos, fine turer, aktivitet og omsorg, forteller Elin Berntsen.

Hundekjendiser på AFP

– Hundekjørerne hiver ut bikkjene de ikke kan bruke lenger. Det er litt rått egentlig, men vi er stolt av de hundene som er hos oss, forteller Ole-Johnny Myhrvold.

– Vi har småkjendishunder, for eksempel har Lars Monsen sine hunder havna her, vi har hunder fra Robert Sørlie, Nina Skramstad og Ketil Bakken. Dette er spreke hunder, og vi må bare henge på når de drar av gårde.

Sammen driver de to kennelen Lullanba på Granli utenfor Kongsvinger. Under Finnmarksløpet er de handlere for Nina Skramstad.

– Vi har med én pensjonist som går i spannet til Nina Skramstad, men han er stor og sterk, så han skal vi teste hvordan går. Det må gå litt gradvis hvordan de venner seg av med arbeidslivet, sier Berntsen.

– Hvis folk og dyr vil jobbe, så er det bare flott. Det er sunt for både sinn og skinn, sier hun.

Mellomraselig kjærlighet

En av Nina Skramstads pensjonister viser sin kjærlighet til Elin Berntsen.

Foto: Kjertsti Sjursen Lien / NRK

Avhengige av hverandre

Samtlige hunder som har fått et nytt liv hos Berntsen/Myhrvold, er løpshunder.

– De er Alaska-huskyer hele gjengen. Det er ingen ren rase, det er mer en definisjon på en blanding som trekker langt og tungt, og spiser bra, forteller hun.

Og gjengen har etter hvert blitt stor. Da er det selvsagt viktig at de passer sammen.

– De er veldig avhengige av hverandre. Alle kommer jo fra forskjellige steder, så vi må sosialisere dem alle sammen, slik at de blir en fin gjeng på aldershjemmet, forklarer Myhrvold.

Egen sykepleier

De to har nå en hund hos veterinær med alvorlig leversvikt. Og det er ingen tvil om at denne hunden er blitt godt sosialisert, kanskje litt vel godt.

– Han har med seg kjæresten sin Troika. Han blir helt desperat når han må være alene, så nå er hun med som sykepleier. Dette er en stor hannhund på 30 kilo, og prøv å sette en desperat sånn i et bur, det blir det pinneved av. Når han får ha noen i flokken med seg, er han snill og grei, ler Berntsen.

Fortsetter hundelivet

Men for Berntsen og Myhrvold er det viktig at hundene må fortsette sitt sedvanlige liv selv om de ikke lengre er ungdommer som passer inn på Finnmarksløpet og andre løp.

– Selv om de bare klarer å bruke 10 prosent av det de kan, så må de få lov til det, og det er bra, sier Myhrvold.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.