Hopp til innhold

– Jeg trodde jeg skulle kaste opp, det var helt ekstremt

Hilde trodde hun skled i en vannpytt. Da hun så ned var bakken dekket av lauvmakk.

Lauvmakk

Hilde trodde først det var ugress hun hadde sklidd i. Så var det plutselig noe som rørte seg.

Foto: Hilde Troli

Hilde Troli

Hilde Troli fikk seg en ubehagelig opplevelse da hun skulle dra hjem etter en hyttetur i Vestre Jakobselv.

Foto: Hilde Troli

– Jeg snakket med bestemor, hun sa at det var noen som måtte koste trappen sin for å få unna all marken før de kunne gå inn i hytta, også i Vestre Jakobselv.

Hilde Troli

– På tur ned fra hytta i Vestre Jakobselv er det tre uttørkede vannpytter, altså små søkk i bakken. Jeg tråkket i det første og kjente at jeg skled, sier Hilde Troli.

Da hun så ned trodde hun først det var ugress, at det lille søkket i bakken var fylt med små skudd.

– Så var det plutselig noe som rørte seg. Jeg tenkte at det umulig kunne være makk, men da jeg så en gang til oppdaget jeg at hele bakken var dekket av de, sier hun.

Vestre Jakobselv ligger i Vadsø. Både Finnmark og Troms har tidligere vært sterkt plaget av lauvmakkangrep.

Utrolig kvalmt

– Jeg trodde jeg skulle kaste opp, det var helt ekstremt. Tre sølepytter fylt med mark, sier hun.

Hun forteller at man kunne se lauvmakk på trærne på vei opp til hytta, men ikke på langt nær i de mengdene.

– Jeg snakket med bestemor, hun sa at det var noen som måtte koste trappa si for å få unna all marken før de kunne gå inn i hytta, også i Vestre Jakobselv.

Lauvmakken opptrer i milliarder, spinner silketråder, og dør først når temperaturen nærmer seg 35 minusgrader.

Frykter lauvmakkangrep skyldes naturendringer

I midten av juni skrev NRK om at Naturvernforbundet er bekymret for at den globale temperaturøkingen kan påvirke artsmangfoldet i nord, og at det kan bli mindre.

Det at det år etter år kommer lauvmakkangrep har sammenheng med klimaet, og dersom klimaendringene fortsetter vil man se en enda større invasjon, mener forskerne ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Dette fordi endringene gir gode levekår for makken.

– Lauvmakken er et naturlig del av systemet, så vi må nok leve med den. Men det er grunn til bekymring, fordi systemet er i endring. Blir vinteren mildere, og temperaturene høyere, så kan det bli verre, sa seniorforsker Jane Jepsen i juni til NRK.

Jane Jebsen, NINA

Seniorforsker Jane Jepsen fra Norsk institutt for Naturforskning sier at rogn og bjørk tåler et par år med utbrudd, men at jo lengre utbruddene blir jo vanskeligere blir det.

Foto: Jane Jebsen

Tettheten jevnt over svært høye

Jepsen er for øyeblikket på ferie, men skriver i en melding til NRK at de er ferdige med årets tellinger i Troms, der tetthetene jevnt over er svært høye.

I Finnmark gjøres det ikke tellinger i år, så de har lite informasjon om situasjonen. De har derimot fått rapporter om lokalt høye tettheter.

– Utbrudd av lauvmakk forekommer rundt hvert 10. år, så det stemmer bra med at det forrige utbruddet i Finnmark for alvor tok tak i 2004-2005, skriver hun.

Bekymret

Også fylkesskogsjefen i Finnmark, Helge Molvik, uttrykte bekymring under intervjuet for en måneds tid siden.

– De trærne som ble skadd sist er fortsatt preget av det, så hvis det kommer et nytt stort angrep i de samme områdene, vil det være veldig uheldig for bjørkeskogens overlevelse, sa Molvik til NRK.

Metoder for å fjerne lauvmakk kan være å spyle vann helt opp mot kronen på trærne, eller å vaske og spraye trærne med en blanding av vann, grønnsåpe og salmiakk. En annen teknikk er å legge ut limbånd.

Lauvmakk 2014

Lauvmakken er en naturlig av systemet, men med klimaendringene gjør at en ny art er på vei til å invadere nordnorske skoger.

Foto: Kristine Østvold

Lite fristende med hyttebesøk

Hilde Troli forteller at bjørkeskogen i Vestre Jakobselv er godt oppspist av lauvmakk.

Den enorme mengden fort kan gå ut over hvor ofte hun legger helgeturen til hytta.

– Hvis det er like mye neste gang vi kommer opp til hytta så blir jeg kanskje heller hjemme, ler Troli.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark