Framtidas energi kommer kanskje fra havet

Tare kan bli framtidas energikilde. Akvaplan-niva forsker på hvordan vi kan dyrke tare for å bruke det som bioenergi.

Tareproduksjon

Prøveproduksjon av tare i Sandnessundet i Tromsø ga gode resultater

Foto: Akvaplan-niva

– Tare har et stort potensial, den kan brukes som råstoff til både bioetanol, til mat og til kjemiske produkter, sier avdelingsleder Reinhold Fieler i Akvaplan-niva akvakultur til NRK.

Men han innrømmer at større produksjon kan komme i konflikt med andre næringer.

Reinhold Fieler

Reinhold Fieler i Akvaplan-niva ser store muligheter i tareproduksjon i nord

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / NTB scanpix

Akvaplan-niva har for to år siden gjort forsøk med taredyrking i Sandnessundet i Tromsø for å se hvordan tilveksten og kvaliteten er.

– Det viste seg at det er veldig gode forhold for oppvekst av tare i Nord-Norge. Det er lang veksttid, god tilvekst og veldig godt biokjemisk innhold i plantene, sier Fieler til NRK.

Nå ønsker Akvaplan-niva å forske på tareproduksjon i Ullsfjord i Lyngen for å finne ut om det er mulig å starte produksjon av tare på den nordnorske kysten.

Forskningsrigg

Ifølge planene som nå er lagt ut til høring i Lyngen kommune, skal Akvaplan-niva etablere en flytende forskningsrigg i Ullsfjorden. Om de får dispensasjon fra kystsoneplanen, skal riggen settes ut i februar og stå i to år.

På forskningsriggen skal de måle vekst hos lokal tare i ulike dybder i havet for å finne ut hvor veksten er best og hvordan den varierer i ulike naturforhold.

Akvaplan-niva skal gjøre det samme på to andre steder i Troms, ved Kraknes i Sandnessundet i Tromsø og ved Mølneset på Helgaøya i Karlsøy.

Målet er å finne ut om det er mulig å dyrke tare i Nord-Troms for å kunne produsere bioenergi.

Tareproduksjon

Taren produsert i kaldt vann i nord har godt biokjemisk innhold

Foto: Akvaplan-niva

Store tarereserver

Norge har en av Europas største bestander av tare. I følge Sintef, som i flere år har forsket på dyrking av tang og tare, er det anslagsvis om lag 50 millioner tonn tare langs kysten vår.

I en rapport fra 2009 konkluderer Sintef med: " Nord-Norge har lang kystlinje
med stort potensial for taredyrking og lang maritim tradisjon. Dette gjør landsdelen godt egnet for å utvikle dyrking og anvendelse av marin biomasse som næring dersom det viser seg at dette kan gjøres miljøvennlig og økonomisk lønnsomt."

Samtidig har verden et stadig økende energibehov og norske myndigheter har de siste årene hatt fokus på mulighetene.

– Hvis tare kan bli kilde til bærekraftig bioenergi, så bør Norge ha gode forutsetninger for å være vertsland for en slik industri, sa tidligere fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen på et seminar om «Tare – grønn energi fra havet» i mars i 2012.

Bra også økologisk

– Også i forhold til klimaproblematikken er tare interessant, fordi den tar opp CO2 fra vannet, sier Fieler.

– I tillegg er det viktig for økologien å få tilbake taren. Vi har hatt en økologisk katastrofe fordi kråkebollen har beitet ned tareskogen langs hele kysten fra Finnmark til Vestlandet. Taren er på vei tilbake lenger sør, og det er bra for den er viktig for fisk og livet i havet, sier han.

Tareproduksjon med stor framtid

– En eventuell dyrking av tare kan komme i gang i løpet av tre til fem år, sier Fieler til NRK.

Han understreker at det har sammenheng med det som skjer nasjonalt. Det er nemlig andre forskningsmiljøer i Norge som nå er involvert i å utvinne ressurser fra havet, blant annet tang og tare.

På Sintef i Trondheim ble Norsk senter for tang og tareteknologi åpnet i 2011. Senteret skal bidra til å skaffe mer kompetanse for ut kunne utvikle industriell dyrking, høsting, bearbeiding og bruk av tang og tare i Norge.

Akvaplan-niva samarbeider selskapet med Seaweed Energy Solutions AS, et norsk selskap som satser på storstilt dyrking av tang og tare. De samarbeider også med Lerøy Aurora og Universitetet i Tromsø.

Fieler forteller at i det nasjonale samarbeidet har de ulike roller i forskningen. Noen jobber med å utvikle teknologien, noen jobber med prøveproduksjon.

– Vi jobber med lokalisering, med å finne ut hvor de beste vekstbetingelsene er, sier Fieler.

Konflikt med andre

En av utfordringene en eventuell tareproduksjonsnæring står overfor er arealkonfllikter, hvor kan anleggene ligge uten å komme i konflikt med andre næringer.

– Riggen i Ullsfjord er jo bare en bitte liten forskningsrigg, knapt større enn en fortøyning. Den dagen dette eventuelt blir en stor næring kan man beslaglegge store arealer, kanskje et anlegg kan bli ti kvadratkilometer, sier Fieler.

Han mener det er viktig å finne de rette lokalitetene slik at det ikke kommer i konflikt med fiskerinæringen, båttrafikk eller turist- og reiselivsnæringa. Ikke alle plasser egnet for det, sier han.