NRK Meny
Normal

En ishavsøy uten is

En svømmende isbjørn ga navn til Bjørnøya da Willem Barentsz oppdaget øya i 1596. Det siste året har det knapt vært is rundt ishavsøya, og heller ikke isbjørn.

drivis

Når det ikke kommer nok is til Bjørnøya vinterstid, kommer heller ikke isbjørnen så ofte på besøk.

Foto: Erik Sommerseth

Rune Nilsen

Rune Nilsen jobber som driftsleder på Bjørnøya.

– Jeg synes jo det er litt synd, for det er et fantastisk dyr å få se. Og det hører til her i området. Men i vinter har vi ikke sett spor av ham, sier driftsleder ved stasjonen, Rune Nilsen.

Da han hadde sitt første opphold på Bjørnøya året før, var han i nærkontakt med isbjørn, uten å vite det før etterpå.

Det skjedde en dag i begynnelsen av mars, da Rune jobbet nede i naustet ved kaia.

– Da jeg kom ut igjen etter rundt 20 minutter, så jeg noen isbjørnspor, som ikke hadde vært der da jeg kom. Bjørnen må ha gått rett nedenfor brinken, og jeg følte meg litt snytt fordi jeg ikke fikk sett den. Hadde jeg gått ut litt før, kunne jeg fått tatt et bilde av den, sier Rune.

Bli med Rune ut for å ta vannprøver:

Vannprøver på Bjørnøya

For lite is for bjørnen

Forklaringen på at det ikke har vært isbjørn på Bjørnøya denne vinteren, er at det ikke har vært nok havis. Ett og annet belte med isflak har blitt blåst inn i havna, men den tette drivisen har ligget langt nord for Bjørnøya.

Da blir også sannsynligheten for isbjørn liten.

– De siste årene er det dessverre blitt mer vanlig at det ikke er isbjørn her, enn at den er her, sier Rune.

Isen er bjørnens naturlige leveområde, og den følger iskanten. Der jakter den sel, som den lever av.

jon aars og bjørnunge

Isbjørnforsker Jon Aars gjennomfører isbjørntelling på Svalbard hver vår.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

– Når det kommer tett drivis til Bjørnøya, er det sannsynlig å få mange bjørn dit. Er isen langt unna, er det lite sannsynlig. Det kan komme bjørn også med mindre isflak, men det er svært sjelden, sier isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt (NP), Jon Aars.

Likevel hender det at det strander isbjørner på kysten. Det kan skje hvis bjørnen følger isen og går i land, og ikke blir med ut igjen når isen trekker seg nordover igjen. Det har hendt så langt sør som på Island, og på finnmarkskysten.

Binne med unger strandet

Bjørnen kan også miste retningen og svømme mot land, og den er kapabel til å svømme i mange dager, hvis den må.

I 2004 fikk ei binne med to unger mye medieoppmerksomhet fordi de ikke fulgte med isen nordover etter å ha kommet ut av hiet på Bjørnøya. Ifølge Aars skyldtes ikke hendelsen for lite is, snarere tvert imot.

– Det var bra med is rundt Bjørnøya høsten før, og dermed fant binna på å gå i hi der, selv om øya tradisjonelt ikke er noe vanlig hiområde, sier Aars.

Han kjenner bare til ytterligere ett tilfelle, der en bjørn har gått i hi på Bjørnøya. Årsaken er at det sjelden ligger is rundt øya tidlig nok, innen begynnelsen av november, og at den ikke ligger lenge nok utover våren.

– De fleste bjørner gjør det samme som foreldrene gjorde, og lager hi der de selv ble født. Er ikke isforholdene gode, vil ikke bjørnene gå i hi der, forklarer Aars.

Forskning viser at det blir stadig mindre sjøis i Arktis. Ifølge forsker i oseanografi, Arild Sundfjord ved NP, er en viktig årsak til det minkende isdekket i området rundt Svalbard at sjøtemperaturen i det atlantiske vannet stiger.

Dette vannet strømmer nordover langs norskekysten, og varmer opp havet lenger nord.

– Det er gjort temperaturmålinger fra begynnelsen av 1900-tallet i Framstredet, vest for Svalbard. Målingene viser at havtemperaturen i år har vært rekordhøy, på over sju varmegrader i august. Varmen i dette vannet kan påvirke isdekket ved Bjørnøya både direkte og ved at luften i området blir varmere, sier Sundfjord.

isbjørn hopen

Rune Nilsen fikk oppleve isbjørn helt inne mellom husene på Hopen. På Bjørnøya blir isbjørnen stadig sjeldnere å se.

Foto: Rune Nilsen

Global oppvarming

Tåkesteinen på Bjørnøya

Den meteorologiske steinen på Bjørnøya.

Foto: Karine Nigar Aarskog / NRK

Forskerne regner den generelle globale oppvarmingen som hovedgrunnen til at vannet blir varmere. På samme måten som at vannet som strømmer nordover blir varmere, blir også luftmassene som kommer sørfra varmere.

Til sammen gir dette en trend med mindre isdekke.

På øya Hopen, nordøst for Bjørnøya, har det vært gjort målinger av sjøisen siden 1950-tallet. Disse målingene viser at det blir stadig færre dager med isdekke, og at isen blir tynnere.

Det samme viser satellittmålinger som går tilbake til 1979. Og når isdekket blir mindre og tynnere blir det også absorbert mer solinnstråling lokalt i Arktis, inkludert i det nordlige Barentshavet.

– Dette er en såkalt tilbakekoblingsmekanisme som gir ytterligere lokal oppvarming av havet, og ytterligere reduksjon i isdekket. Dette er trender over store områder og flere år. De lokale variasjonene fra år til år er fortsatt store, og domineres av vindsystemene som blant annet kan presse is fra Polhavet inn i Barentshavet og nedover mot Bjørnøya, sier Sundfjord.

For selv om det er varmegrader i vannet, kan det likevel ligge is på havoverflaten.

– Det fryser da ikke ny is, men is som allerede er dannet lenger nord og øst, kan blåse til nye områder og bli liggende over varmt vann. Årsaken er at det varme vannet smelter undersiden av isen, og da blir det liggende ferskvann mellom isen og sjøvannet, som fungerer som isolasjon, forklarer Sundfjord.

Thomas is

Meteorologifullmektig Tomas Eliesen hopper mellom isflakene på Bjørnøya.

Foto: Kari Finstad

Ny isbjørntelling

Ifølge en telling som ble gjort i 2004, lever det i underkant av 3.000 isbjørner i Barentshav-området, mellom Franz Josef land og Svalbard og iskanten i nord.

I løpet av august neste år skal forskere fra NP sammen med kolleger i Russland på nytt telle isbjørnbestanden i samme område.

– Vi vet ikke om bestanden har gått opp eller ned disse ti årene. Det er det vi prøver å finne ut. Det har vært en økning i bestanden siden fredningen i 1973. Men vi vet at isbjørnen får færre leveområder når det blir mindre is, og tror at bestanden på et tidspunkt derfor vil begynne å gå tilbake, sier Aars.

Rune har vært blant de heldige som har fått se isbjørn. Da han var på Hopen sommeren 2011, fikk han nærkontakt med mange.

Hopen har tradisjonelt vært et område med mange hi, fordi det ofte ligger is rundt øya.

– Selv om det var sommer, lå det is der da vi kom opp, og da kommer det jo bjørn. Samme kveld som vi kom, så vi den første bjørnen. Da vi satt i badestampen dagen etter, kom det en svømmende på utsiden av oss. Den første måneden hadde vi ganske mange isbjørnbesøk, og det var artig, sier Rune.