Hopp til innhold

Elgskremmere virker dårlig – prosjektet kan bli skrinlagt

Nesten alle boksene som skal skremme bort elgen i Midt-Troms er ute av drift, og kan bli erstattet med blå reflekser.

Elgskremmer Målselv

Elgskremmerne er montert på stolper som plasseres på veistrekninger med spesielt stor elgfare. Når sensorene oppdager frontlyktene starter et lysshow og en høyfrekvent lyd som skal skremme elgen fra å krysse veien.

Foto: Arild Moe

De elektroniske elgskremmerne Statens vegvesen prøver ut i Målselv og Bardu, virker dårlig.

Sensorene er plassert ut på strekningen mellom Karlstad og Finnsnes i Måselv og i Salangdalen i Bardu. Begge er strekninger med spesiell stor elgfare.

– Nesten alle boksene i Målselv er nå ute av drift, trolig på grunn av snø. I Bardu virker noen flere, sier prosjektleder Henrik Wildenschild.

Prosjektet kan derfor bli skrinlagt dersom ikke et østerriksk firma klarer å utbedre ustyret. Da kan store blå reflekser bli prøvd ut i stedet.

Elg påkjørsel

Elgkollisjoner fører til personskader og i tap av menneskeliv i tillegg til store skader på kjøretøy. Påkjørte dyr får store lidelser og mange dyr dør av skadene og må avlives.

Foto: Torjus Kleiven Kandal

Flere utfordringer

På Ringvassøya i Tromsø skulle de blå refleksene settes opp i vinter. Det er utsatt til høsten på grunn av mye snø og tele.

NRK har tidligere fortalt at boksen som skal skremme elgens konge har hatt utfordringer, blant annet med å takle de lyse nettene i nord og kommunisere med hverandre.

Det er erfaringer fra Sentral-Europa som gjorde at Statens vegvsen ville prøve viltskremmere langs norske veier. Der er tallet på påkjørsler av hjortevilt redusert med 90 prosent.

I Nordland er sensorene montert på fylkesvei 17 ved Åseli i Bodø og på E6 nord for Straumen i Sørfold.

Der har bussjåførene vært skeptiske til om elgskremmerne virker.