Elever fikk spesiell historietime

Hopp til innhold

– Fløy de rett inn i fjellveggen her? - Hvor mange var de? - Var det noen som overlevde?

Spørsmålene hagler. Etter en litt strabasiøs tur over Baltsfjordfjellet, er de eldste elevene fra de tre Nord-Senja-skolene endelig framme ved det gamle flyvraket. Nede i ei skråning, over en sildrende bekk, ligger den lange flykroppen på tvers. Langs sidene og i tusen knas, ligger det som en gang var vingene. Videre nedover den bratte lia - innimellom skog og kratt - ligger flydeler strødd.

– Det må ha vært litt av et krasj, sier Ask Wilhelmsen fra Fjordgård skole, og løfter opp en metallplate.

– Spesielt å være her

For første gang får elevene fra Fjordgård, Husøy og Botnhamn se vraket med egne øyne. De aller flestehadde aldri hørt om det, før de lærte om det på skolen i vår.

– Jeg hadde gleda meg veldig til å se det, for vi har hatt mye om krigen og besøkt museet i Botnhamn. Nå er vi her, og det er spesielt, sier Emilie Berntsen fra Husøy.

Tok feil fjord

Etter at de har vandra litt rundt i noen minutter, kaller rektor Birgit Renland elevene til seg. Hun tar fram et ark, som hun har kopiert fra boka til Hillesøyforeninga. Under oss har vi Baltsfjordbotn med den kritthvite stranda. Og mens Renland forteller historia, er det helt stille i skogen.

– Den 21. februar 1942 kom dette tyske flyet, som var et overvåkingsfly, inn fra havet. Det skulle inn Malangen til Tromsø, men på grunn av dårlig sikt, tok det feil og kom inn Baltsfjorden i veldig lav høyde. Så lav høyde at det nesten sneiet hustakene, blir det sagt.

Les også: – Da jeg hørte om flystyrten i mars, tenkte jeg umiddelbart på Svanfjell

Én uskadd

Renland forteller videre om flyveren som fortvilt forsøkte å løfte flyet og svinge ut igjen, men den ene vingen tok fjellsiden, og dermed styrtet flyet i bakken.

– Ei jente i bygda som da var tolv år, var nedi fjæra og både hørte og så flyet. Hun hørte også braket da det traff fjellet. Hun fikk ikke gå alene for å undersøke, så moren ble med henne. De gikk på ski, og da de kom til Baltsfjordvannet, som ligger under her, så de en mann som sto her oppe og skjøt med signalpistol.

Henta med kjelker

Elevene sitter storøyde i lyngen og lytter. Rektoren fortsetter historia om mannen i tysk uniform. Han var kommet uskadet fra ulykka. Etter mye gestikulering forsto moren og datteren at han ville ha genseren og lua til jenta. Han fikk det, og løp tilbake mot flyvraket. De fikk ikke følge etter. Fra vingen rant det væske ned i bekken. Men fordi flyet hadde dieselmotorer, og ikke bensinmotorer, så eksploderte det ikke.

– Etter en stund kom det andre bygdefolk opp hit, og de to som var skadd, ble frakta ned med kjelker. De ble sendt videre med båt til Tromsø. To personer var blitt drept momentant i flykrasjen. De ligger i dag begravd i Narvik, forteller Renland.

En av elevene spør hvorfor de ble begravd akkurat i Narvik. Rektoren forklarer at dette jo var under krigen, og at de derfor ikke fikk frakta de døde tilbake til Tyskland. I Narvik er det en krigskirkegård.

Ask Wilhelmsen sier han hadde håpet at flyvraket skulle være mer intakt. Men uansett var det spesielt å få se det.

– Jeg syns det er rart at dette skjedde akkurat her, på dette stedet.

Rektor Birgit Renland sier til NRK at hun har vært mange ganger her i lag med Botnhamn-elever. Alle synes det er spennende å få se vraket.

- Mange blir også overrasket over at det fortsatt ligger så mye igjen her. Det er tross alt 72 år siden nå, sier hun.

Hadde bomber

Flyet var produsert av Blohm & Voss og var av typen 138 C-1. Det var stasjonert på Skattøra i Tromsø, som var en av tre store sjøflybaser som tyskerne hadde. Hovedformålet til flyet var ifølge pensjonert konservator Birger Larsen på Luftfartsmuseet i Bodø, å overvåke konvoier mot Murmansk, samt å hente inn opplysninger til værvarslingen. Sjøflyet hadde også bomber ombord, og disse ble brukt både mot båter og ubåter.

Etter havariet over Baltsfjord ble det etter sigende liggende tre femtikilos bomber på bakken. Disse ble detonert av tysk personell, som kom til Baltsfjord med båten "Tromsøgutt".

Ifølge Wikipedia hadde denne flytypen tre dieselmotorer. Flyet var Luftwaffes viktigste maritime rekognoseringsfly. Det hadde en topphastighet på 285 kilometer i timen og veide 8100 kilo. Vingespennet var på 27 meter.