Ei gledelig jul på HT

Det går ikke an å være uberørt av Charles Dickens sitt juleeventyr. Og det går ikke an å være uberørt av Hålogaland Teater sin versjon av den grusomme og hatefulle gamlingen Ebenezer Scrooge. For dette er herlig skummelt, artig, rørende og engasjerende. Her stemmer både musikk og scenografi, og små og store skuespillere gjør en kjempejobb.

Det er litt av ei julenatt vi får oppleve på Hålogaland Teater.

Alle forbereder seg til jul. Alle gleder seg til jul. Alle unntatt grådige og ufølsomme Ebenezer Scrooge. Forestillinga starter med at han sitter og teller sine penger i et rom som er like kaldt og kjølig som han sjøl. Her er bankbokser oppetter alle vegger, og Scrooge lar seg ikke påvirke av julesangen utenfor. Men på julenatta kommer tre ånder og et spøkelse til han. De viser han skygger fra fortida. De viser han virkeligheta. Og hva som kan komme til å skje. Scrooge konfronteres med den han er - og det han savner.

• NETT-TV: Klart for et juleeventyr på HT

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forestillinga starter litt distansert og urytmisk. Scrooge er bare en bisk gammel mann som bokstavelig talt er litt langt unna publikum. Men så skjer det noe. Et spøkelse i Kristian Fr. Figenschows skikkelse kommer inn og får liv i lattermusklene - og i Scrooge.

Mens senga til Scrooge løfter han og ånden for fortida opp i den stjerneklare lufta, tar både gamlingen og vi til tårene. Her får vi blant annet være med på et fornøyelig juleselskap med latter og dans - et sånt man gjerne vil bli invitert i selv. I Gjermund Andersens store, men praktiske scenografi blir veggene av bankboksa til utendørs trapper, til festlokaler og kirkegård. I horisonten lyser det fra husene og snøen daler.

Det er mulig Ketil Høegh blir fornærmet om man si at han kler Scrooge. Men han er i alle fall like strålende som bister gammel gubbe og som den lystige gærningen han etter hvert utvikler seg til å bli. Maryon Eilertsen høster både latter og applaus for sin glemsomme nisse - ånden for nåtida. Det er bare å la seg rive med.

• NETT-TV: Første smak av jul på HT

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Og så er det ungene. For noen flinke unger! Med lille, syke Tim i spissen, viser de at det har stor verdi at Hålogaland Tater også driver barneteater.

Musikken til Hekla Stålstrenga er nydelig. Det høres at de har vært i Irland mens de skrev, og tonene kler forestillinga. Regissør Ivar Tindberg forteller historien med autentisk tidskoloritt. Vi er på Dickens sin tid, kanskje i 1843, da ”Et juleeventyr” kom ut. Og selv om høflige tiltaleformer og fattighus høres litt fjernt ut i begynnelsen, så er det ingen av mine små sidemenn som lar seg forstyrre av det. De syns kostymene er flotte og spøkelsene skumle. Veldig skumle faktisk. Tindberg har altså en formidlingsevne som treffer både små og store.
Og det er en grunn til at ”Et juleeventyr” blir spilt år etter år, i land etter land.

Moralen blir aldri umoderne. Man skal vokte seg mot grådighet og uvitenhet, sier Scrooge når det nærmer seg slutt. Og man skal ta vare på gleden, leken, øyeblikkene - og hverandre.

Ha ei riktig god jul.

Et juleeventyr av Charles Dickens

Regi og dramatisering: Ivar Tindberg
Med: Ketil Høegh, Maryon Eilertsen; Kristian Fr. Figenschow jr., Kristine Henriksen, Marius Lien, Ole Martin Aune Nilsen, Marius Næss, Malin Soli, Mats Holm Erntsen, Eirin Høegh.
Barneskuespillere: Tuva Barlindhaug, Ingrid Mikalsen Deinboll, Henrik Adrian Hansen, Kristine Holmen, Jostein Falch Kvaal, Sigurd K. Lakseide, Malin Olsen Lilland, Markus Linesson Ottesen, Sebastian Østman Ottesen, Benjamin Seljelv, Trine Jeanette Sørensen, Henrik Spantell Valdermo, Sofie Warvik Vedeler, Ingvid Emilie Hallvardsdatter Østgård.
Orkester: Ole-Morten I. Lekang, Hallvard Bruvoll, Kent Robin Nilsen
Komponister: Hekla Stålstrenga
Scenografi: Gjermund Andresen:
Kostymedesign: Anette Werenskiold
Lysdesig: Øystein Heitmann
Lyddesign: Jim-Oddvar Hansen
Maske- og parykkdesign: Per Ragnar Karlsen