Dermed kan skipsmotorer ombord i offshorefartøy bli skiftet ut med gassturbiner for å holde utslippskvota, bekrefter informasjonsleder Sverre Kojedal.
Mest aktuell
- Slik det ser ut i dag vil skipsnæringa være mest aktuell. Vi må se på om det kan være besparelser å hente ved å konvertere supplybåter eller andre fartøy fra vanlig bunker til gassbruk, sier han.
I dag er allerede to supplybåter bygget om til gassdrift. Hvor mange fartøy det kan være snakk om her, vil han ikke spekulere i. Kostnadsbildet har selskapet foreløpig heller ingen oversikt over, men han bekrefter at også dette gjør prosjektet dyrere enn forutsatt.
En femtedel
Nitrogenoksider, eller NOx i store mengder, kan forsure nærmiljøet. Statoil har søkt om å få slippe ut 780 tonn NOx årlig fra Melkøya, men Miljøverndepartementet tillater bare 156 tonn.
Et eget renseanlegg på Melkøya koster i følge selskapet en halv milliard og er uaktuelt. Derfor må Statoil bruke såkalte tredjepartstiltak; altså å gjennomføre tiltak hos andre utslippskilder, som skipstrafikken. Skipstrafikken står for en stor del av NOx-utslippene i Norge.
To år
- Nå er det to år til vi kommer i produskjon og da må vi ha dette på plass. Da må vi kompensere utslippene slik som departementet sier.
- Så da kan supplybåter bli bygget om til gassdrift?
- Gitt at det blir tiltaket vi satser på, så kan det bli en effekt av dette, ja.
Misliker klaginga
Statoil har tidligere klaget over at kravene SFT stiller til Snøhvit har blitt strengere enn det Stortinget la til grunn da utbygginga ble vedtatt. Bellonaleder Frederic Hauge mener selskapet burde tenkt på miljøkravene da prosjektet ble planlagt.
- Dette er det mest utidige og frekke jeg har sett fra sa noensine. De må respektere SFTs soleklare rett til å treffe disse beslutningene.