– Narvik er den havnen som allerede i dag har en jernbaneforbindelse som vi kan bruke, og vi har gjort alle nødvendige avtaler med kommunen om lokalisering av havneterminal, sier kommunikasjonsdirektør i Northland Resources, Jonas Lundstrøm.
Utreder for jernbane i Troms
Selskapet sier de ikke ser på Ishavsbanen til Skibotn som et alternativ. I 2013 står Northland Resources utskipningsanlegg av malm fra Kolari, ferdig i Narvik.
– Alle beslutninger som vi gjør og har gjort, bygger på at vi så lenge som mulig skal anvende transportveien til Narvik, sier Lundstrøm til NRK.
I lang tid har Storfjord kommune i Troms jobbet for at selskapet skulle skipe ut malmen fra Skibotn etter at en ny jernbanelinje skulle bygges.
Troms fylkeskommune har blant annet gått inn med penger til en
for å få realisert jernbane fra Kolari i Finland til Skibotn.– Utopi og hallusinasjoner
I forrige uke sa den finske samferdselsministeren, Merja Kyllönen til NRK at det er uaktuelt for Finland å gi penger til jernbanen.
– Utopi. Finansieringen av en jernbane er basert på hallusinasjoner, sa hun om planene om Ishavsbanen.
- LES MER:
Vil heller til Narvik
Kommunikasjonsdirektør i Northland Resources, Jonas Lundstrøm sier dette om deres planer.
– Våre krav sier at kapasiteten må være slik at vi kan gå med de mest effektive fartøyene, og vi er avhengig av jernbanen for å få ut materialet.
Northland Resources ser heller for seg en 150 kilometer ny banestrekning fra malmområdene i Finland til malmbanen mellom Svappavara, Kiruna og Narvik. Da slipper de å transportere malmen på lastebiler på denne strekninga, sier Lundstrøm.
– Jeg tror at vi på sikt vil se satsninger på jernbane som knytter sammen Kaunisvare med malmbanen via Svappavara.
23 milliarder kroner
Gruveselskapet har funnet store mengder malm både i Nord-Sverige og Nord-Finland. Det er frakt av denne malmen som Ishavsbane-forkjemperne satser på.
– Den store bruker av banen vil være Northland Resources Inc., heter det i rapporten som SWECO laget for Storfjord kommune i 2009.
I rapporten står det også «Realiseringen av Ishavsbanen er knyttet til de behov gruveselskapet har for etablering av effektive løsninger for uttransport av malm.»
Utredningen viser at prosjektet kan koste 23 milliarder kroner.
15,5 millarder kroner er prislappen for strekningen på 266 km på finsk territorium. Bare 46 km av Ishavsbanen er på norsk side.
Bygging av en malmterminal i Skibotn kan koste 2,3 milliarder kroner.
Svenskene satser stort
Den svenske regjeringen kunngjorde tidligere i sommer at den vil investere omlag 3,3 milliarder kroner i det svenske jernbanenettet.
Ifølge kommunikasjonsdirektør i Northland Resources vil også jernbanen fra malmgruvene og til Narvik opprustes.
– Den viktigste pulsåren for oss er malmbanen til Narvik. Kapasiteten her er i dag hemmende for gruvesatsingen som skjer. At regjeringen vil øke kapasiteten på malmbanen er jo bra for alle selskapene som frakter malmen ut. Dette er en velkommen investering, sier Jonas Sundstrøm.
Utreder uansett
Fylkesrådsleder Pia Svensgaard i Troms er en av de som har kjempet mest for Ishavsbanen fra Skibotn til Kolari.
– Hvem skal ta regningen for denne utredningen?
– Fylkeskommunen må ta en del av den. Vi vil også søke penger fra finansieringsprogrammet Nordlige dimensjon. Regjeringen har bevilget en million kr til dette programmet. I tillegg må næringslivet stille opp. Vi skal klare å finansiere dette uansett, svarer Pia Svensgaard.
Ifølge fylkesrådslederen skal det utredes om Ishavsbanen kan bli kommersielt lønnsom.
Finland bidrar ikke
Til NRK sa den finske samferdselsministeren Merja Kyllönen i forrige uke at Finland ikke kunne bidra med noe til en utredning.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier til NRK at mulighetene for en nærmere utredning er store.
– Det er den politiske avklaringen som trengs nå, sier hun.
Hvorvidt Ishavsbanen er realistisk vil man se etter at utredningen er gjort, mener Meltveit Kleppa.
- LES OGSÅ:
– Jeg håper den er klar i så god tid at den kan behandles i forbindelse med den nye Nasjonale Transportplanen som vi skal legge fram i våren 2013, sier hun.