Ordførere i Finnmark: – Gruvedrifta må bidra mer til kommunene

Mineralnæringen må bidra mer til kommunene og lokalsamfunnene, det mener flere finnmarksordførere.

Video 62e5fac7-93bc-49ce-a693-a57207c409f6.jpg

Ordførerne i Tana, Sør-Varanger, Karasjok og Kautokeino har vært i samtaler om innspill til ny mineralstrategi. Foto: Bård Wormdal.

Regjeringen jobber nå med en ny mineralstrategi, og dette er et viktig innspill til den, mener Arbeiderpartiets Helga Pedersen.

På besøk i en av de største kvartsgruvene i Europa. Arbeiderpartiets nestleder er i hjemkommunen Tana for å samle innspill til arbeidet med regjeringens nye mineralstrategi.

– Den blir veldig viktig for både Finnmark og Nord-Norge. Vi trenger ny aktivitet og vi vet at det finnes mange mineralresurser og da er det viktig at vi utnytter dem i større grad enn vi gjør i dag, sier Pedersen.

Helga Pedersen

Helga Pedersen (Ap) er i hjemkommunen for å hente inn innspill i forbindelse med ny mineralstrategi.

Foto: Bård Wormdal
Cecilie Hansen

Ordfører Cecilie Hansen i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

Elkem Tana, Austertana

I Tana har det vært gruvedrift i nærmere 30 år.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Elkem Tana, Austertana

I fjor omsatte Elkem for 120 millioner kroner fra kvartsittbruddet i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Vekstnæring i nord

Gruvedrift kan komme til å bli en vekstnæring i Norge. Flere steder i landet arbeides det med å undersøke mineralforekomster, og særlig er interessen stor i nord.

En ny minerallov var på plass så nylig som i 2010, men den er det ikke alle som er like fornøyd med. Flere finnmarksordførere har nå gått sammen om et krav om større kompensasjon til kommunene hvor det skal være gruvedrift.

Ordførerne i Tana, Sør-Varanger, Karasjok og Kautokeino har vært i samtaler om innspill til ny mineralstrategi. Kvalsund kommune har også meldt sin interesse.

– Det er ikke bare et ønske, men et krav om at nasjonale myndigheter nå må få på plass en mineralavgift slik at vi kan sikre at de ikke fornybare resursene kommer hele befolkningen til gode, sier ordfører i Sør-Varanger Cecilie Hansen (Sp).

30 år med gruvedrift

Hun får støtte fra ordføreren i Tana.

– Vi ser at det kommer en stor utvikling i nord, det vil være stort press fra mineralnæringen for å kunne slippe til og da må lokalsamfunnene kompenseres i mye større grad enn det gjøres i dag, sier Frank Ingilæ.

I Tana har det vært gruvedrift i nærmere 30 år, og i fjor omsatte Elkem for 120 millioner kroner fra kvartsittbruddet. Flere prosjekter er på gang i Finnmark, deriblant en mulig kobbergruve i Kvalsund og en mulig gjenåpning av Bidjovagge i Kautokeino.

I 2009 startet Sydvaranger gruver opp igjen etter å ha ligget brakk i over ti år. Nå ønsker også ordføreren der et større bidrag til kommunekassa

– Det her er en nasjonal politikk om mineralleting og – utvinning, men særlig for Finnmark som er utrolig rik på mineraler så er det viktig at vi får på plass en slik ordning, sier Hansen.

Frank Ingilæ

Ordfører i Tana, Frank Ingilæ, mener kommunene må få mer igjen av mineralutvinningen i nord.

Foto: Bård Wormdal

Skatt til kommunene

Mineralnæringen betaler kun normal næringsskatt til kommunene, i tillegg til en liten årsavgift til grunneieren på 0,75 prosent av omsetningen i Finnmark og 0,5 prosent i resten av landet.

Oljenæringen som også driver med uttak av ikke fornybare resurser har en egen særskatt.

Nøyaktig hvordan man ønsker at mineralnæringen skal bidra til lokalsamfunnene er ennå ikke klart, men endring i skattereglene kan være en mulighet.

– Jeg tenker at det er et berettiget krav, for når man tar ut naturresurser så er det viktig at lokalbefolkningen får ta del i verdiskapningen, sier Helga Pedersen til NRK.

Det er mange som ønsker å satse på gruvedrift, men med skiftende råvarepriser er det usikkert marked de opererer i.

Likevel er ikke Finnmark-ordførerne redde for at forslaget om høyere skatter eller avgifter skal skremme vekk næringen.

– Nå har regjeringen satt av over hundre millioner kroner til å kartlegge mineralresursene i nord, og jeg regner med at interessen fra hele verden kommer til å være veldig stor i forhold til å ta del i de verdiene, sier Tana-ordføreren.

Leitekart

Områdene som er farget blå skal undersøkes fra helikopter av NGU, mens de grønne områdene blir sjekket med fly.

Foto: Gudmund Løve / NGU
Elisabeth Gammelsæter

Generalsekretær Elisabeth Gammelsæther i foreningen Norsk Bergindustri.

Foto: Norsk Bergindustri

Industrien blir gjerne med

Elisabeth Gammelsæther, generalsekretær i foreningen Norsk Bergindustri er ikke fremmed for tanken om at de kan bidra mer til lokalsamfunnene.

– Våre medlemmer har ingen problemer med en ordning hvor kommunene kan beholde større deler av selskapsskatten lokalt, men vi er ikke positive til særskatter verken for enkeltregioner eller enkeltnæringer spesielt.

Bergverksindustrien er en svært internasjonal industri, Gammelsæther mener Norge bør ha omtrent like forhold som andre land.

– Investorer sammenligner forholdene i forskjellige land. De ser på hva som finnes i Norge, i Sverige og I Finland. Synes de det er lettere og mer fristende å utvinne resurser i andre land så går de dit. Norge må friste investorene hit, sier hun.