NRK Meny
Normal

Vekstsesongen på Svalbard kan bli like lang som i København

To nye rapporter viser at klimaendringene kan få ekstreme konsekvenser for Svalbard de neste 85 årene.

Isbjørn

Isbjørnen går en usikker framtid i møte i et stadig varmere Arktis.

Foto: Phrasea / Scanpix

I år 2100 kan sørspissen av Svalbard ha en like lang vekstsesong som det København har i dag.

– Vekstsesongen vil si den perioden på året som tillater plantevekst. Ofte snakker man da om temperaturer over fem grader. Det er altså ikke snakk om at Svalbard vil få de samme temperaturene som København, sier seniorrådgiver Ellen Øseth ved Norsk Polarinstitutt.

Det er en av konklusjonene i de to nye rapportene som torsdag ble presentert av Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) og publisert på sidene til Norsk Polarinstitutt (NP).

Temperaturen øker dobbelt så raskt

De siste tiårene har årstemperaturen i Arktis økt dobbelt så raskt som i resten av verden.

Samtidig som Atlanterhavsarter beveger seg stadig nordover, ser framtiden mørkere ut for artene som er tilpasset klimaet på Svalbard.

For arter som er avhengige av havisen ser forskerne allerede stor nedgang i bestanden, blant annet er bestanden av Polarlomvi halvert på 20 år.

Isbjørnen i fare for utryddelse

–Vi har også sett at selene ikke har hatt normale isforhold for å få unger de siste årene. Det vil påvirke isbjørnen, som har selen som hovedbytte, sier Øseth.

Hun forteller at det er lite kjent hvor tilpasningsdyktige isbjørnen er, men at endringene nå likevel skjer raskere enn dyrene på Svalbard klarer å tilpasse seg evolusjonsmessig.

– Faren er at bestanden av isbjørn kan bli sterkt redusert, eller utryddet, sier Øseth.

«Lofotfiske» på Svalbard

I Barentshavet har temperaturen økt med 1–2 grader de siste 30 årene. Den samme perioden er isdekket redusert med 40 prosent vinterstid.

Fiskearter som lodde, makrell og torsk beveger seg nordover, og forskere mener at Svalbard kan være arena for «Lofotfisket» om 100 år.

– Endringene i økosystemet blir store med mer vegetasjon, mildere vintre med regn på snø, som dannes til is og skaper problemer for mattilgangen for både svalbardrein og svalbardrype, sier Øseth.

Vil ha bedre overvåking

I dag er planteartene på Svalbard spesialtilpasset klima og vektsesong på øygruppen. Allerede har man sett at introduserte arter har klart å overleve i skjermede områder.

– Det er stor fare for at vi kan få nye vekster på Svalbard i framtiden, sier Øseth.

MOSJ-rapportene for forholdene på land og til havs rundt Svalbard er utarbeidet av forskere fra NINA – Norsk institutt for naturforskning, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt.

– Den viktigste anbefalingen fra forskerne i rapporten er at overvåkingen på Svalbard må bli bedre for at vi skal kunne følge med på hva som skjer med miljøet på øygruppa. I dag overvåkes blant annet svalbardreinen, men det finnes ingen helhetlig overvåkning, som gir helhetsbilde av situasjonen, sier Øseth.