Om bord i en fiskebåt ved kysten av Ingøy i Vest-Finnmark trekker forsker Michael Carroll opp levende skjell. For her driver både norske Akvaplan Niva og internasjonale forskere klimaforskning - ved å gå flere hundre år tilbake i tid.
Michael Carroll forsker på flere hundre år gamle skjell utafor kysten av Vest-Finnmark
Foto: Allan Klo / NRKSkjellene de drar opp er kuskjell, som finnes i rikt monn i dette området.
– Dette er sannsynligvis verdens nordligste forekomster av denne type skjell. I tillegg er det en høy reproduksjon av skjell i dette området, som ligger i enden av Golfstrømmen, forteller Carroll.
Fra 1500-tallet
Og skjellene som kommer opp fra havdypet har en historie å fortelle mer innholdsrik enn man skulle tro.
Kuskjellene i området har levd siden 1700-tallet, og noen av dem sågar helt fra tiden like etter Christofer Columbus oppdaga Amerika!
– Vi har funnet skjell i dette området som er opptil 300 år gamle. Det er gjort funn andre steder som tyder på en levealder på 500 år. Vi har ikke gjort slike funn her, men vil fortsette å lete, sier Carroll.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Lang historie å fortelle
Og det er nettopp den lange levealderen som gjør skjellene i Finnmark så interessante.
– Før vi studerer skjellene i laboratoriet, er det allerede interessante ting å se nærmere på. På dette eksemplaret kan vi se av linjene på skjellet at det har blitt forstyrret under vekst, forteller forskeren og viser fram et av skjellene.
– Slike linjer tyder på at skjellet er blitt løftet opp og kastet rundt av en kraftig storm. Det er flere her med samme type linje, noe som forteller at én bestemt hendelse påvirket skjellene, sier han.
Havforskere drar opp utstyr med blant annet elektroder for å måle temperatur, strøm og lysmengde der skjellene ligger.
Foto: Allan Klo / NRKForskerne finner for øvrig alderen på skjellet på samme måte som på et tre, nemlig ved å telle årringer.
– Avstanden mellom årringene kan fortelle mye om hvordan skjellene har utviklet seg, forteller Carroll.
Men for å få et godt innblikk i skjellenes liv i dag plasserer forskerne ut et måleapparat på 12 meters dyp. Inni små beholdere er det plassert levende skjell. Så måles vanntemperatur, saltinnhold og lysmengde og forskerne kan så følge med på skjellenes utvikling. I tillegg er det montert små elektroder på skjellene som måler hvordan de åpner og lukker seg og dermed tar til seg næring.
1,7 millioner
Prosjektet har en prislapp på rundt 1,7 millioner kroner, og skal i første omgang pågå i tre år. Finansieringen er gjort gjennom bidrag fra Norges forskningsråd, delstatsuniversitetet i Iowa, og Bates college i USA, samt det kongelige, nederlandske havforskningsinstituttet.
Forskningskoordinator Brita Slettemark i Norges forskningsråd sier dette polarprogrammet er viktig for å forstå fortiden.
– Og dermed kan den kunnskapen også bidra til å forstå hvordan utviklingen i framtida også vil være, sier hun.
