Følg statsbudsjettframlegginga på NRK Nordnytts nett-tv
Dette er forslagene for Finnmark i 2015 (NRK oppdaterer fortløpende):
Regjeringen foreslår å trappe ned deler av midlene for den midlertidige ekstrabevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø, i tråd med det som ble signalisert i statsbudsjettet for 2013. Nærmere bestemt utgår 15 av 25 millioner kroner. Dette skjer med et bakteppe der restanser i saksbeholdning er på vei ned og antall behandlede saker har økt.
Regjeringen foreslår at nivået på bevilgningen til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark (RIF) fra 2014 videreføres og at det avsettes halvårseffekt (0,7 mill. kroner) i 2015 til avviklingen av RIF. Justisdepartementet har besluttet å avvikle tilskuddet til RIF med endelig virkning fra og med 1.7.2015. RIF tilfredsstiller ikke kriteriene for å motta tilskudd. Såfremt dagens advokatvirksomhet opprettholdes vurderer departementet at befolkningen i Finnmark ikke vil få dårligere tilgang til rettshjelp eller betale mer for rettshjelpen de i dag får gjennom RIF.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet (UiT) – med 4,1 millioner kroner i forbindelse med videreføring av økte bevilgninger i RNB i 2014, for å styrke grunnfinansieringen. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 311 000 kroner til utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene. Videre foreslås bevilgningen til UiT økt med 5,6 millioner kroner som et resultat av regjeringens satsing på verdensledende fagmiljøer.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Samisk høgskole (SH) med 72 000 kroner i forbindelse med videreføring av økte bevilgninger i RNB i 2014.
Regjeringen foreslår tilskudd til utjevning av overføringstariffer.
Utjevningsordningen gjør at nettselskapene reduserer nettleien i de områder av landet med høyest nettkostnader. Foreløpige beregninger viser at et distribusjonsnett i Finnmark vil omfattes av ordningen i 2015 – Repvåg Kraftlag SA.
Regjeringen foreslår å bevilge 78,5 millioner kroner til geologisk kartlegging og datainnsamling i regi av Oljedirektoratet. Bevilgningen omfatter geologisk kartlegging i nordområdene som skal gi ny geologisk innsikt om store deler av Barentshavet inkludert områdene inntil delelinjen mot Russland.
Regjeringen foreslår å bruke om lag 140 millioner kroner på investeringer i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Finnmark i 2015. Prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger ble vedtatt av Stortinget våren 2011. Stasjonen på Svanvik ble ferdigstilt i 2014. I 2015 videreføres bygging av stasjonen ved Storskog som planlegges ferdigstilt i løpet av 2015. Prosjektet for etablering av nye baneanlegg på Høybuktmoen videreføres.
Regjeringen foreslår å bevilge 5,5 millioner kroner til energiledelse fase 2 i 2015, for å gjennomføre tiltak som skal effektivisere bruk av energi i Forsvarets bygg i Finnmark. Målsettingen er å redusere energiforbruket med 30 prosent i 2016 i forhold til 2006.
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til miljøsanering i 2015 av de nedlagte skytefeltene Kvenvikmoen og Nyborgmoen.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) med 104 000 kroner, slik at det samlede tilskuddet blir på 3,3 millioner kroner i 2015. ISF har nasjonal status, i den forstand at målgruppen for senterets virksomhet er samiske filmskapere i hele landet og Norden.
Regjeringen foreslår et tilsagn om 8 millioner kroner i tilskudd til ombygging og innredning av et tidligere bankbygg til bruk for Nordkapp museum. For 2015 foreslås 2 millioner kroner til prosjektet.
E6
Til E6 Storsandnes – Langnesbukt er det foreslått 63 millioner kroner. Dette er siste etappe av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. Prosjektet omfatter bygging av 4,8 kilometer ny veg. 3,4 kilometer av den nye vegen legges i tunnel. Den nye vegen korter inn E6 med om lag fire kilometer. Det er lagt opp til anleggsstart i september 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2017.
290 millioner kroner er foreslått til prosjektet E6 Halselv – Møllnes. Prosjektet er en del av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. Prosjektet omfatter delvis bygging av ny veg og delvis utbedring av dagens veg på en om lag 12,9 kilometer lang strekning. I prosjektet inngår bygging av to tunneler, Kråkenestunnelen, med lengde om lag 2,4 kilometer og Storvikatunnelen med lengde 1,2 kilometer. Ny veg betyr at E6 blir innkortet med om lag to kilometer. Anleggsarbeidene startet i desember 2013, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2016.
Til prosjektet E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft er det foreslått 64 millioner kroner til sluttoppgjør med entreprenører. Prosjektet er en del av den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. Prosjektet ble åpnet for trafikk i desember 2013.
Det er ellers satt av midler til planlegging av prosjektet E6 Avlastingsveg Alta og prosjektet riksveg 94 Skaidi – Hammerfest.
Innenfor forslag til bevilgninger for fornying av riksvegnettet er det satt av midler til utbedring av Kvalsund bru på riksveg 94 og til diverse forsterkningsarbeider på strekningene Skaidi – Hammerfest på riksveg 94 og Halsebakken – Brennfjell på E6.
Innenfor en foreslått bevilgning på i alt 333 millioner kroner som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift er det satt av midler til utbedring av Fallejohka bru og Skuggelv bru, begge i Kvalsund kommune. I tillegg er det – innenfor den foreslåtte bevilgning – satt av midler til utbedring av Nyelv bru på E6 i Nesseby.
E105
I budsjettforslaget er det prioritert midler til E105 Elvenes – Hesseng i Sør-Varanger kommune. Da Stortinget høsten 2013 behandlet budsjettet for 2013 ble det lagt opp til å gjennomføre utbyggingen i to etapper, med Rundvannet – Hesseng som første etappe. Det legges nå opp til å bygge ut hele strekningen som ett prosjekt for å sikre effektiv anleggsdrift. I tillegg er det satt av midler til restfinansiering for utbyggingen av E105 Storskog – Elvenes.
E69
Innenfor investeringsrammen er det satt av midler til restarbeider og sluttoppgjør for skredsikringsprosjektet E69 Ytre Sortevik, som åpner for trafikk i oktober 2014.
Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene: Utvidet låneramme
Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene utvides. For 2015 foreslås en låneramme på tre milliarder kroner, mot to milliarder kroner i 2014. Investeringsrammen for Finnmark i 2015 blir etter dette 70 millioner kroner, mot 63 millioner kroner i 2014.
Farledstiltak – kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringen har foreslått 58 millioner kroner til tiltak på kystområdet for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene. Tiltakene skal bidra til å redusere transportkostnader for næringsvirksomhet som bruker skip. Det foreslåtte beløpet gjelder to farledstiltak, begge i Finnmark.
Beløpet er fordelt slik:
38 millioner kroner til å utvide farleden inn til Polarbase i Hammerfest. Farleden skal her utvides ned til -17 meter. Prosjektet startet høsten 2014 med en bevilgning på 10 millioner kroner. Prosjektet har en kostnadsramme på 96 millioner kroner og ventes ferdig i 2016.
20 millioner kroner til farledstiltak i Leirpollen i Tana kommune – for å bedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i Leirpollen. Tiltaket omfatter breddeutvidelse og utdyping ned til -9 meter. Kostnads
Innenfor en foreslått bevilgning på i alt 358,3 millioner kroner til tiltak i fiskerihavner er det satt av midler til å videreføre tiltak i Berlevåg havn i Berlevåg kommune.
Regjeringen foreslår i alt 64 millioner kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak:
– Sør-Varanger kommune får 1,2 millioner kroner i tilskudd til flytebrygger i Bugøynes
– Lebesby kommune får 884000 kroner i tilskudd til flytebrygger i Kjøllefjord
– Berlevåg kommune får tilsagn om 2,8 millioner kroner i tilskudd til flytebrygge i Berlevåg. Tilskuddet kan utbetales i 2016.
– Hasvik kommune får tilsagn om nær 1,3 Berlevåg kommune får tilsagn om 2,8 millioner kroner i tilskudd til flytebrygge i Berlevåg. Tilskuddet kan utbetales i 2016.
– Lebesby kommune fikk i 2014 tilsagn om 11 millioner kroner i tilskudd til utdyping i Kjøllefjord. Tilskuddet kan utbetales i 2015
”Innseiling til Hambukt”, Lakselv, er blant prosjektene som er aktuelle for tildeling av planleggings midler i 2015.
Finnmark fylkeskommune er foreslått tildelt om lag 85,1 millioner kroner til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale og regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (4 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (Interreg), i programmer der Finnmark deltar.
Anslag på vekst i frie inntekter
Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2014 til 2015 er anslått til 4,7 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2014.
Anslaget på kommunesektorens frie inntekter i 2015 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2014. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall).
Ved fordeling av skatteinntekter for 2015 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2013. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2014. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.
Regnet fra anslag på regnskap for 2014 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2015 anslått til 1,7 prosent. Realveksten bygger på en anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2015 på 3 prosent.
Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.
Kommunene i Finnmark
Vekst i frie inntekter fra 2014 til 2015:
Fra 2014 til 2015 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2014). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,0 prosent.
I Finnmark har 5 av 19 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hasvik kommune med 6,2 prosent, mens Vardø kommune har lavest vekst med 1,5 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2014.
Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov:
Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2013 utgiftskorrigerte frie inntekter på 118 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde 19 av 19 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.
Finansielle indikatorer:
Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter, inkludert netto renteutgifter og låneavdrag, er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2013 var på 2,4 prosent. Kommunene i Finnmark hadde i 2013 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,8 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,3 prosent.
Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 88 784 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2013. Landsgjennomsnittet var 51 475 kroner per innbygger.
Finnmark fylkeskommune
Vekst i frie inntekter fra 2014 til 2015:
Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,0 prosent (fra anslag på regnskap for 2014) i 2015, noe som er 1,1 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,1 prosent.
Finansielle indikatorer:
Finnmark fylkeskommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på 4,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 16 981 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 8 637 kroner per innbygger.
Tabellen under viser fordelingen av de frie inntektene for kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune og den nominelle veksten fra 2014 til 2015.
Her er det mange kommuner som får en reell nedgang. de som ligger under 3 prosent vil få en nedgang i forhold til pris/renteøkning.
