Det er nesten 1.800 kilometer mellom Tom Sterri i Oslo og Inger Schjølberg på Rebbenesøy i Troms. Men selv om det er mye som skiller pensjonisten og Chat Noir-veteranen, har de likevel noe til felles.
Det er visse ting man rett og slett ikke gjør.
– Jeg digger overtro og disse ritualene er veldig viktige for meg, sier Tom Sterri til NRK.
Han ville aldri ha plystret på scenen, spist matpakken sin der, eller tatt på seg hatt.
– Sier du lykke til før en forestilling så sier vi ikke takk, bare «vi skal gjøre så godt vi kan». Det er en slags trygghet for alle involverte at ingen bryter disse reglene før en premiere.
TOM STERRI OM EGNE OG ANDRE SKUESPILLERES RITUALER:
Rolv Wesenlund måtte bruke røde strømper.
Mye overtro på sjø
«Takk» er det også visse begrensninger på i øysamfunnet Rebbenesøy i Troms. Spesielt hvis man får fisk fra en fisker.
– Vi takker ikke, vi sier bare «som en mann», forteller Inger Schjølberg og utdyper;
– Det er noe forfedrene våre har lært oss. Hvis man bryter dette kan fiskeren få ulykke i form av dårlig fangst. Men det er jo bare tull, og har ingen effekt, ler hun.
– Men du takker jo ikke for fisken?
– Nei, men det er vel en slags tradisjon vi fører videre. Det er blitt en høflighetsfrase. At man ønsker fiskeren alt godt, forklarer hun.
SE VIDEO:
Inger Schjølberg får fisk fra Kjell Caspersen. Men hun takker ikke for den.
Også leder i Senjahopen fiskarlag, Jack Jensen forteller om mye overtro i bransjen.
– Før skulle man ikke starte sesongen på en fredag. Og på 80-tallet var det et rederi som fikk sesongstarten på nettopp denne dagen. Det var ikke bra, så de lå i kai til lørdag, forteller Jensen.
– Kvinnfolk skal heller ikke skreve over linestampen, ler han.
– Da blir det dårlig fiske.
Fikk ryggsekk-refs
Bodil Kanebog har ofte ryggsekken med seg på tur.
Foto: Privat Det skal også bringe ulykke å ha på seg ryggsekk eller snakke om hest mens man er om bord. Førstnevnte fikk også NRKs Bodil Kanebog erfare da hun var lydtekniker på 80-tallet.
– Jeg skjønte ikke hvorfor alle ble så lange i maska da vi kom ombord på fiskebåten. Jeg hadde selvfølgelig pakket alt jeg skulle ha med meg. I ryggsekken. Og da mannskapet fikk teknisk krøll på begynnelsen av turen var det jo jeg som fikk skylden.
– Men siste del av turen var det veldig godt fiske, legger hun kjapt til.
Handler om respekt
Overtrosritualene kan virke uforståelige, men som oftest har de noe for seg. Sterri sier det er naturlige grunner til at man for eksempel ikke plystrer på en scene.
– Det har sin forklaring fra gammelt av. Før var det gamle sjøfolk som jobbet på teater med trosser og tauverk for scenetepper. Da ga man tegn ved hjelp av en plystrelyd for hvilket teppe som skulle opp eller ned. Gikk man og plystret kunne det bli feil i forestillinga, forklarer han.
Sterri mener overtroen handler like mye om respekt.
– For meg er en scene mer hellig enn en alterring. Og du går ikke og plystrer eller spiser matpakke i en alterring. En del unge skuespillere mangler ydmykhet for det stedet dem opptrer på, og jeg er veldig rask med å fortelle dem hva man kan gjøre og ikke gjøre. Så den overtroen som handler om respekt, mener jeg er sunt.
Sammenheng med død
Hvorfor man ikke skal bære ryggsekk eller si hest om bord i båt, henger trolig sammen med at ryggsekk ofte er noe man bruker på fjelltur. Og man vil ikke treffe på fjell mens man er i båt. Undersjøiske fjell.
Hest er også et dyr som har vært forbundet med sorg og død. Fra gammelt av ble døde som regel fraktet med hest.
Men Jack Jensen tror ikke det er så mange overtroiske igjen i fiskeriene. Selv om han gjerne skulle hatt noen.
– Nei, jeg er ikke overtroisk, og de jeg kjenner som er overtroiske har gått over til oljebransjen. Kanskje det er derfor det går så dårlig med fiskerinæringa. Når det er så få igjen som praktiserer disse ritualene.
– Hvis jeg får fiskeprisene opp ved å være overtroisk så blir jeg gjerne det, humrer han.
