NRK Meny
Normal

Det store ICE-toktet er i gang

Og NRKs Sylvi Inez Liljegren sjekker medbrakt utstyr - og reisemål før avgang til vinterlandet.

Sylvi Inez Liljegren

Reporter Sylvi Inez Liljegren reiser på tokt med forskningsskipet «Lance» til Rijpfjorden.

Foto: NRK

Etter hektisk aktivitet på dekk med lasting av maskiner og måleinstrumenter, er forskningsskipet «Lance» på vei nordover langs vestkysten av Svalbard.

På dekket befinner det seg dessuten to gummibåter og en snøscooter til å manøvrere i åpen sjø og på isen. I tillegg har ekspedisjonen helikopter som skal fly nordover for å registrere og sette ut forskergrupper og utstyr. De fire dykkerne om bord har sitt å ivareta, i tillegg har hvert forskerteam sine spesialinstrumenter.

Et virvar av egne kabler

Også min egen logistikk er komplisert. Er alt med? Dette er en stadig hodepine før avgang, og nå er det for seint å mangle utstyr. Vi er i mobilfritt område om bare noen timer, men lader til mobiltelefonen er likevel på plass, sammen med pc-kabel for innlasting av mobilbilder. Det samme gjelder strømforsyningen til pc 'en som man ikke kan reise uten!

Det lille lommekameraet mitt har selvfølgelig egen lader og tilkobling, og alt opptaksutstyr for fjernsyn ligger i sin egen koffert. For en snau time siden ringte en regissør fra den fransk-tyske fjernsynsstasjonen Arte og ville kjøpe opptak fra forskningstoktet. De jobber med film om isbjørnens framtid, og ønsket dokumentasjon fra en av de tyske forskerne om bord.

Jeg bidrar gjerne og lover å gjøre mitt beste, både med tysk intervju og bilder fra islagt hav.

Skipsdekk

Et yrende liv på dekk før avgang.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Selv ser jeg mest fram til å ta i bruk det nye kameraet som jeg har investert en liten formue i. Det er første gang jeg jobber med speilrefleks og telelinse. Det kribler i magen av spenning. Men også her følger det med egne tilkoblingskabler, batterilader og programvare.

Jeg innser at jeg er blitt en «utstyrsfreak», og tør nesten ikke nevne at det i tillegg ligger en stereoopptaker for radio på koffertbunnen. Det er krevende å være multimedial. Og det er ei stor teknisk utfordring. Et kabelhelvete, for å si det med reine ord.

Helikopter

Helikopteret på akterdekket vil bli til stor nytte i isen og skal fly daglige turer med folk og instrumenter.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Hvem var Jan Cornelisz Rijp?

Vi er altså på vei til en posisjon på omlag 80°12.4'N 22°6.6' nemlig Rijpfjorden på Svalbard.

Men hvem var Rijp? Et dypdykk i boka The Place Names of Svalbard og Wikipedia gir meg noen svar, sammen med en fin beretning fra historikeren Thor Bjørn Arlov som har skrevet Svalbards historie. Her er den:

«I mai 1596 seilte to nederlandske skip fra Amsterdam med kurs mot nord. De to skipene ble ført av Jan Cornelisz Rijp og Jacob van Heemskerck. Willem Barentsz var navigatør på Heemskercks skip og ekspedisjonens faktiske leder. Dette var tredje året på rad Barentsz søkte etter Nordøstpassasjen. Både i 1594 og 1595 var ekspedisjonene blitt stoppet av is i Karahavet. Denne gangen valgte de en rute rett mot nordpolen. Allerede 5. juni støtte skipene på drivis. Det tvang dem til å holde en mer østlig kurs. Den 10. juni ble Bjørnøya oppdaget.

Skytetrening

Forskere fra Norsk Polarinstitutt på skytetrening på skytebanen i Longyearbyen før avgang.

Foto: Nalan Koc

Den 17. juni oppdaget de nytt land på om lag 80º nord. De seilte sørover langs vestkysten og beskrev landet som: « - ikke annet enn fjell og spisse berg, derfor kalte vi det Spitsbergen.» Dette er den første sikre beskrivelsen av Spitsbergen. Tilbake ved Bjørnøya skilte de to skipene lag. Rijp og Barentsz var uenige om den videre kursen. Barentsz rundet nordspissen av Novaja Zemlja, men ble sperret inne av is, det var nå sent i august. Fartøyet ble brukket i stykker av skruisen og folkene måtte evakuere til land. Av drivved og skipstømmer bygde de et hus som mannskapet på 17 skulle overvintre i.

De fleste ble syke i løpet av overvintringen, og to døde. Barentsz var selv utmattet og syk da de startet hjemturen i to åpne båter 13. juni 1597. Han døde 20. juni og ble gravlagt på Novaja Zemlja. To av de andre døde kort etter.

De tolv gjenlevende klarte med store anstrengelser å ta seg inn til Pechora-kysten. I begynnelsen av september nådde de Kola, der de til alt hell møtte tre nederlandske handelsskip som tok dem med hjem.»

Skipsdekk

En rekke instrumenter må ombord og sikres.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Nordøstpassasjen populær

Det er med andre ord ikke bare i disse dager det har vært populært å seile nordøstpassasjen.

Men min beundring for sjømannskapet i slutten av 1500-tallet er enorm. Nederland var på den tida en stor handels- og sjøfartsnasjon. De var i økonomisk vekst og ledende innenfor skipsteknologi, sjømannskap og geografi.
Derfor var de oppsatt på å finne ei nordlig sjørute til markedene i øst gjennom Nordøstpassasjen.

I følge Wikipedia er det faktisk den samme Rijp som plukker opp de overlevende fra Barentsz overvintring:

«Ved Kolahalvøya nær Murmansk tatt de tatt opp av et nederlandsk handelsskip ført av deres tidligere medreisende Jan Corneliszoon Rijp.»

Han var en virkelig sjøhelt, med andre ord.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.