Har trolig funnet svar på mysteriet

Det mystiske røde slimet som dekker millioner av kubikkmeter i fjorden utenfor Lyngen og Kvænangen har fått stor oppmerksomhet de siste dagene, og det har kommet inn mange forslag på hva fenomenet kan være.

Nå mener havforskerne Tone Falkenhaug og Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet at slimet skyldes en oppblomstring av ribbemaneter som er i ferd med å dø. Det skriver instituttet på sine nettsider.

– Siden de fleste manetene dør i løpet av seinhøsten og vinteren, vil nok en del av dem som er nede ved bunnen være døende og i ferd med å gå i oppløsning, sier Fosså.

Manetfeltet inneholder et rødfarget slimaktig stoff som sammenlignes med margarin. Beltet har en utstrekning på inntil 200 meter, og har en bredde på 15–30 meter.

• Les også: Er det bakterier, forurensning eller stammer det fra oppdrettsnæringen?

Naturlig fenomen

Havforskningsinstituttet har ennå ikke analysert prøver av materialet.

– Vi kan ikke si sikkert at slimet skyldes ribbemaneter før vi får gjort det, sier Falkenhaug.

Ifølge Fosså er slike oppblomstringer av ribbemaneter helt naturlige.

– Manetene lever av dyreplankton og utover høsten blir det mindre mat. En naturlig livssyklus for maneter er at de blomstrer opp på sommeren og har en voldsom vekst utover høsten. Helt til matfatet blir mindre. En del av dem overvintrer nede ved bunnen, men de fleste vil dø i løpet av vinteren, forklarer Fosså.

– Men vi må som sagt ta forbehold. Vi venter på prøvene sånn at vi får undersøkt dette nøyaktig. Men vi tror i hvert fall ribbemaneter er årsaken.

Skapt problemer for fiskerne

Ifølge havforskerne har det røde slimet skapt problemer for fiskere i Nord-Troms i hele høst. Det har gjort at fiskeredskaper og tauverk har blitt dekket av et rød- og rosaaktig belegg.

– Vi så enorme mengder av dette i området mellom Kvænangen og Ullsfjord, sier havforsker Erik Berg.

Han var toktleder da Havforskningsinstituttet gjorde akustiske målinger i området for omkring en måned siden. Da ble Berg overrasket over det han så.

– Enkelte steder ga disse organismene like store utslag på ekkoloddet som sildestimer, og vi fikk enorme mengder av det i trålen.

Fosså sier til NRK at de har sett andre maneter ta helt over fjordsystemer og kan bli værende der i flere år.

– Da forsvinner fisken også. Så det blir ikke noe å fiske på sånne steder. Hvordan det er med disse ribbemanetene vet jeg ikke, for de er egentlig tilpasset det åpne havet, sier han.

Slike manetoppblomstringer har skjedd i andre deler av landet, blant annet i Lurefjorden ved Bergen.