Hopp til innhold

Derfor skal man ikke joike i kirka

At man ikke skal joike i kirka kommer av at man brukte det i gamle sjamanistiske ritualer. Det blir en kollisjon mellom to virkelighetsbilder, sier religionshistoriker Brita Pollan.

Kautokeino kirke

På møtet i menighetsrådet tirsdag la man fram et forslag om totalforbud av dans, teater, innspilling av film og konserter i kirkene i Máze og Kautokeino. Menigheten har allerede et forbud mot joik i kirka.

Foto: Marte Lindi / NRK

Hvis man er strengt kristen så er de døde hinsides enhver kontaktmulighet, og skal hvile i fred til dommens dag.

Religionshistoriker Brita Pollan

– Å joike i kirka er en synd vi aldri kommer til å tilgi, sa nestleder Nils H. Henriksen i Kautokeino menighetsråd, da han ledet menighetsrådets møte tirsdag.

Da diskuterte menighetsrådet om de skulle innføre et totalforbud mot annen musikk enn salmesang i kirkene i Kautokeino og Maze. Forslaget ble nedstemt, men mange lurer fortsatt på hvorfor joiking i kirka er et så betent tema.

– Det er nok rett og slett fordi joik har vært forbundet med gamle sjamanistiske ritualer. Det har vært brukt i forbindelse med transe, og for å kontakte de døde, sier pensjonert religionshistoriker Brita Pollan, som har spesialisert seg på samisk religion.

Se eksempel på moderne joik i klippet fra Talang Sverige 2014 under.

På tvers av kristen lære

Både i den gamle religionen og senere så har man personjoiker som man bruker for å minnes de døde, og det er veldig på tvers av kristen lære, forteller Pollan.

– Hvis man er strengt kristen så er de døde hinsides enhver kontaktmulighet, og skal hvile i fred til dommens dag. Dette blir rett og slett en kollisjon mellom to virkelighetsbilder. Her har læstadianerne vært spesielt strenge når det gjelder joik, og har stått for joikeforbud i lokale samiske områder, forklarer hun.

En uønsket kraft

Forfatter Brita Pollan

Religionshistoriker Brita Pollan er spesialist på samisk religion, og

Foto: Arthur Sand

Pollan sier man forestiller seg at hvis man påkaller de døde, så påkaller man noe man ikke har kontroll over. Akkurat som om man sier djevelens navn eller Guds navn. Det er forbudt å gjøre ettersom det der ligger en kraft, som det er uønsket at man skal bruke.

– Det har vært slik mange steder i Finnmark at joik har vært forbudt av religiøse grunner. Det handler om en avstandstagen fra den gamle religiøse orienteringen, førkristen samisk religiøs tro og virkelighetskonstruksjon, sier Pollan.

«Djevelens musikk»

I et blogginnlegg på forskning.no skriver professor i religionsvitenskap ved UiT Siv Ellen Kraft, om bråket etter Antonsens konsert i Kautokeino.

«Fra et læstadiansk perspektiv kan det handle om djevelen selv. “Djevelens musikk” kan vise til den førkristne samiske religionen, med noaiden i rollen som djevelen og joik som hans rituelle musikk.», skriver hun i blogginnlegget.

I senere tid har også joik blitt forbundet med rus, alkohol og fyll, noe som har forsterket spesielt læstadianernes syn på joik som noe syndig.

– Joik er et tabu

– Joik er for nordmenn flest den kanskje viktigste markøren for «samiskhet», sier Kraft.

Det er derfor mange utenfor de samiske miljøene som ikke skjønner at joiken ikke kan tas i bruk i kirken.

Pollan understreker at det er joik i kirka mange tar avstand fra, og ikke joik i sin helhet.

– For mange er likevel joik et tabu, og det å bryte et tabu er farlig, for da utløser man farlige krefter som på en eller annen måte er straffende. Man skal holde seg til de regler som er gitt, sier religionshistorikeren.

  • Les også: – Den joiken er min, Mikkel!

    Med knapt flertall ble det i dag bestemt at man skal tillate konserter i Kautokeino kirke. 
Det skapte sterke reaksjoner da Ole Edvard Antonsen i fjor joiket under en konsert i kirka. 
Motstanderne frykter det med dagens vedtak vil bli joiket i kirka igjen.

    – Å joike i kirka er en synd som vi aldri kommer til å tilgi, sa nestleder Nils H. Henriksen i Kautokeino menighetsråd, da han ledet menighetsrådets møte tirsdag.