NRK Meny
Normal

Derfor sliter Troms med frafall i VGS

Stadig flere fullfører videregående skole i Troms, men fortsatt er fylket et stykke bak resten av landet.

Illustrasjonsfoto gruppearbeid
Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

«Prosjekt frafall» ble startet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet for å se på frafallet i det den videregående skolen i Troms.

De siste tre årene har antallet som fullfører videregående utdanning økt fra 60,7 til 64,1 prosent. Men fylket ligger fortsatt et stykke bak resten av landet, hvor rundt 70 prosent av elevene fullfører videregående.

– Det er mange ting som spiller inn på den positive utviklingen vi har hatt. En av de viktigste årsakene tror jeg rett og slett er at vi har fokusert på denne utfordringen, og dermed satt inn en del tiltak for å hindre frafallet, sier professor i pedagogikk på UiT og leder for prosjektet, Unn-Doris Bæck.


Geografiske utfordringer

Frafallet i skolen er et alvorlig samfunnsproblem. Ifølge Bæck sliter elever som dropper ut blant annet med å komme skikkelig inn i arbeidslivet i voksen alder.

I Troms er det en del forhold som spiller tydelig inn på det høye frafallet.

– Blant annet har vi en det geografiske utfordringer, noe som var hovedfokus i dette prosjektet. Vi har store avstander i fylket, og mange ungdom flytter på hybel for å gå på skole etter grunnskolen. Det har en del å si for både evnen og motivasjonen til å gjennomføre skolegangen. Også pendling mellom hjem og skole har en effekt på dette, sier Bæck.

Troms fylkeskommune leker stadig med tanken om å legge ned videregående skoler eller linjer på videregående skoler for å spare penger. Bæck mener politikerne ikke tar nok hensyn til de geografiske utfordringene for ungdommen i dette arbeidet.

– De hevder at geografi ikke har noe å si for evnen til å fullføre videregående, men det har det. Jeg blir overrasket hvis skolenedleggelser ikke vil få en negativ effekt på andelen av elever som fullfører, sier hun.

Foreldrene er viktige

Også mangelen på lærlingplasser er ifølge «Prosjekt frafall» en viktig årsak for det store frafallet i skolen.

En utfordring er at videregående-elever i Troms bruker lang tid på å fullføre skolegangen sin.

– Mange bruker mer enn de fem årene man de har rett til. Blant annat gjør elevene flere omvalg underveis. Vi har mange elever som har brukt både ett, to og tre år på å prøve ulike VG1-kurs, sier professor Gry Paulgård. Hun mener det bør legges mer til rette for at eleven skal kunne gjøre noen omvalg underveis.

– Det er nemlig en del som opplever det som vanskelig å velge den rette linja med en gang de går ut av ungdomsskolen, sier hun.

Unn-Doris Bæck mener det både er fordeler og ulemper med at ungdommen bruker lang tid på å fullføre videregående skole.

– Mange bytter linje en eller flere ganger. På en måte kan det være fint, dersom det fører til at de ender opp på en linje de liker. Samtidig ønsker vi jo å få dem gjennom skolesystemet, og flere av dem som vingler i systemet, klarer ikke fullføre, sier pedagogikkprofessoren.

– Er det noe vi som foreldre kan gjøre for å hjelpe ungdommen å fullføre skolegangen?

– Det snakkes lite om foreldrenes rolle når ungdommen begynner på videregående og kanskje flytter for seg selv, men faktum er at foreldrene er en viktig ressurs for oppfølging og motivasjon, også etter grunnskolen, sier Bæck.