– Her er valget mye mer lokalt og personlig. Du stemmer ikke like mye ut fra parti som du gjør på fastlandet, men mye mer ut fra hvilke enkeltpersoner du tror kan utrette ting, sier Hege Giske.
Søndag avga hun sin stemme i lokalvalget i Longyearbyen som skla avgjøres mandag.
Totalt er det 1 776 personer som er stemmeberettiget på øygruppa, av en befolkning på 2 379 personer.
En av dem som jakter de stemmene er Kjetil Figenschou, Høyres andrekandidat som lokalstyreleder i Longyearbyen. Han mener det er på høy tid med et maktskifte, etter at Arbeiderpartiet har hatt lokalstyrelderen i 16 år på rad.
MILJØ OG ARBEIDSPLASSER: Hege Giske mener stemmen hennes teller mye mer i Longyearbyen enn i kommunene på fastlandet. For henne har miljø og arbeidsplasser vært viktige saker i årets valgkamp i Longyearbyen.
Foto: Pål Hansen / NRKBolig er den store saken
– Det er mye som er åpent i dette valget, men jeg er ganske sikker på at det blir et skifte i en eller annen form, sier Figenschou.
Den kanskje viktigste saken i årets valg har vært boligpolitikk. Der mener Figenschou at den sittende ledelsen har sviktet.
– De har for det meste bare bygd boliger for de offentlig ansatte i Longyearbyen. Det er på tide å legge til rette for boligbygging for alle, sier han.
PÅ TIDE: Kjetil Figenschou i Høyre mener det er på tide med et maktskifte i Longyearbyen. – Arbeiderpartiet har sittet med lokalstyreledelsen i 16 år og fortsatt har mye ugjort, sier han.
Foto: Pål Hansen / NRKArild Olsen er mannen med makten i Longyearbyen. Lokalstyrelederen er enig med konkurrenten sin fra Høyre om at boligpolitikken er en av de viktigste sakene i valget.
– Det har vært en hard nøtt, sier Olsen.
Annerledessamfunnet
De fleste i Longyearbyen får nemlig tilgang på bolig gjennom arbeidsplassen sin. Ikke før på 90-tallet fikk øygruppa et privat boligmarked.
På Facebook-gruppa «Homeless, 78 Degrees North» er det mange som er fortvilet over boligsituasjonen.
En ting er at mange har vært nødt til å flytte eller evakuere boligene sine de siste årene, på grunn av snøskred eller snøskredfare.
Andre utfordringer er høye leiepriser og vanskeligheter med å få bolig.
– Utfordringen er hvordan skal vi få nok boliger til innbyggerne, sier Arild Olsen.
Men det er ikke det eneste som opptar innbyggerne i Longyearbyen i årets valg.
HEKTISK: Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) forteller at valgkampen i Longyearbyen har vært hektisk. Han håper på at partiet får fire nye mål med makta.
Foto: Pål Hansen / NRKGruvedriften, som lenge har vært bærebjelken på Svalbard, trappes stadig ned. Flere hundre personer har mistet jobben sin. Øygruppa ønsker nå at turisme skal spille en viktigere rolle for å sikre Svalbards økonomiske trygghet.
– Mange er interessert i hvordan vi skal legge til rette for turistnæringen, og hvordan vi skal regulere denne bransjen, sier Olsen, som forteller videre om hva som skiller Longyearbyen fra andre kommuner på fastlandet.
Må håndtere russerne
– Vanligvis får kommunene en del penger til å utføre tjenestene sine basert på innbyggere, og hvilke behov de har. Slik er det ikke her, forteller Olsen.
Svalbard får nemlig statlige penger basert på et fast rammetilskudd. Det har vært noenlunde det samme siden 2002. I mellomtiden har befolkningen doblet seg.
– Det er det som gjør jobben så interessant. Svalbard har spesielle rammer rundt seg, og er noe helt annet sammenliknet med en vanlig fastlandskommune, sier Arild Olsen.
