Hopp til innhold

Derfor fødes det færre i Troms

Høy utdanning og bosituasjon påvirker det lave fødselstallet, mener professor.

26624553

Færre barn blir født i Troms, mens innbyggertallet øker.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Fødselstallet i Troms synker, mens folketallet stiger. Det er mange årsaker til det, og hvor mange barn du får kan ha noe med hvor du bor.

Nils Aarsæther

Professor ved institutt for samfunnsvitenskap ved UIT, Nils Aarsæther.

Foto: Petter Strøm / NRK

Professor ved institutt for samfunnsvitenskap ved UIT, Nils Aarsæther, forklarer:

– Det er tydelige forskjeller og spesielt i nord. Før bodde vi mer landlig til, med god plass til barn, mens nå bor flere i storbyer som Tromsø, Alta og Bodø. Landlivet tillater flere barn, bylivet gjør ikke det i like stor grad, sier Aarsæther.

– Det kan knapt nok fødes færre barn per kvinne enn hva det gjøres i dag.

Professor Nils Aarsæther

Sammenligner man hvor mange barn som ble født i 1950 sammenlignet med 2017, ser man at 9000 barn ble født i året mens nå er det 4500 hvert år.

– Det har en klar sammenheng med at flere bor i byer, konstaterer Aarsæther.

Kvinner velger høyere utdanning

Flere flytter til Troms og det har blitt forsterket de siste 10 årene.

– Det er flere som flytter til de nordlige fylkene. Færre blir fødd men flere flytter hit, og det er positivt for økonomien. Det samme bildet gjelder de tre andre nordligste fylkene.

Det samme gjelder store deler av Europa og verden sier Aarsæther.

– Synkende barnetall per familie er noe som preger en utvikling som har stor sammenheng med at kvinner tar høyere utdanning oftere enn før. Det er nok hovedpoenget.

At flere søker høyere utdanning utsetter tidlig graviditet.

– Norske jenter er opptatt med å sikre seg en utdanning før de går i gang med familielivet, og det samme gjelder de utenlandske som bosetter seg her.

Utenlandske utgjør forskjellen

De fleste som velger å bosette seg i nord er utenlandske.

De som flytter hit er fagfolk, flyktninger og asylsøkere, og ektefeller hvor ofte en norsk mann har fått seg en utenlandsk kone, sier professoren.

– Det som er interessant er at vi har tapt i flyttekampen mot Sør-Norge, men vi har vunnet kampen mot utlandet, og det flytter mange flere til utlandet fra Nord-Norge, og det er de som utgjør forskjellen når vi ser på befolkningsutviklingen i dag.

Den økonomiske veksten og arbeidsplasser i Nord-Norge gjør at vi blir attraktive for tilflyttere, men om utviklingen fortsetter kan man ikke være helt sikker på.

– Plutselig kan flyktning og asylsøkerstrømmen tørke helt inn, så å lage noen prognoser for fremtiden er nesten umulig.

Ikke bekymret

– Er du bekymret over utviklingen?

– Nei. Det som stresser miljøet aller mest er overbefolkning, og vi nordmenn lever jo et liv «oppi skyene», vi flyr mye, og har et levemønster med god økonomi og levevaner, sier Aarsæther.