Skibotnvassdraget i Troms skal behandles med rotenon for tredje gang. Det betyr at alt liv utryddes.
Hensikten er å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris som truer laksestammen.
Men før giftbehandlingen i 2015 0g 2016 skal de lokale fiskestammene berges for ettertida.
Reiser 2600 kilometer
Lokalbefolkninga og fagfolk fra Veterinærinstituttet fanget fisk og samlet inn melk og rogn fra Signaldalselva og Skibotnelva i fjor.
El-fiske i Signaldalselva.
Foto: Stig SandringDet skal bli den nye generasjonen stamfisk.
Bevaringsarbeidet fortsetter denne sommeren, og i 2015 før rotenonbehandlinga starter. Instituttet fokuserer på tre ulike arter i elvene. De er laks, sjøørret, og sjørøye.
- Les også:
– I dag har vi til sammen 80 familier av sjøørret og sjørøye fra disse to elvene i genbanken vår, sier Mari Berger Skjøstad. Genmateriale fra laksen er allerede samlet inn i mange år og frosset ned.
Hamre genbankanlegg ligger i Møre og Romsdal, mer enn 1300 kilometer unna Skibotnvassdraget.
Målet er å tilbakeføre fiskebestandene når vassdraget er ferdig behandlet.
Skjøstad er godt fornøyd med bevaringsarbeidet så langt.
Rekordstor innsamling
All stamfisk som brukes i genbanksammenheng må kontrolleres for sykdom og gentestes. Det blir gjort for å sikre at materialet som bygger opp fiskestammene har god helse, er av riktig stamme og art.
– De familiene eller individene som ikke blir godkjent på disse testene tas automatisk ut. I tillegg fjerner vi familier med spesielt høy dødelighet, sier Mari Berger Skjøstad
- Les også:
80 familiegrupper per år vil gi fra 5000 til 7000 stamfisk. Det betyr at tre årganger tilsvarer rundt 20.000 stamfisk. De skal gi opphav til nye generasjoner av sjørøye og sjøørret.
Plante rogn
Når tida er inne, etter at vassdraget er ferdig behandlet med giften rotenon, skal befrukta rogn plantes. Det betyr at den skal graves ned i grusen, i elvene.
Rognplantinga blir den viktigste metoden for å tilbakeføre de lokal fiskestammene av laks, sjøørret og sjørøye. Det er også den mest naturlige måten å gjøre det på.
Omstridt behandling
Skibotnvassdraget har vært behandlet med rotenon to ganger før. Mange er skeptiske til denne metoden, også blant lokalbefolkningen i Skibotn.
Det kom klart fram blant annet da fylkesmannen i Troms arrangerte informasjonsmøte for grunneiere og andre berørte.
- Les også:
Rotenon virker slik at når giften spres i vannet, blokkeres fiskens oksygenopptak og så dør den og bunndyrene. Bunndyrene skal ifølge fagfolk komme relativt raskt tilbake i elvene.
Men de lokale fiskestammene må tas vare på gjennom innsamling.
Fiskeparasitten Gyrodactylus salaris truer fisk i Skibotnvassdraget. Slik ser en gyroinfisert laks ut.
Foto: Stig Sandring
