Emelie er best i verden i to idretter. Men vet du hvem hun er?

I et lite hus i Lyngen i Troms bor svenske Emelie Forsberg helt alene denne vinteren. Hver dag går hun skitur i fjellene. Innimellom reiser hun rundt for å delta i konkurranser i skialpinisme, topptur satt i konkurranse.

– I Norge er det fortsatt en liten sport, men i Europa er skialpinisme like stort som langrenn er i Norge og Sverige, sier hun.

Dersom hun vinner et verdenscuprenn vanker det 1.500 euro, drøye 12.400 kroner, i premiepenger.

Om sommeren deltar hun i idrettsgrenen skyrunning, eller motbakkeløp om du vil. Idretten deles inn i tre kategorier (se faktaboks).

• Les også: Verdens tøffeste løp
• Les også: Trebarnsfar skal delta i ti ironman-konkurranser på ti dager

Vanligvis konkurrerer folk i en av grenene. Emelie Forsberg liker å delta i alt. Som da hun var med i EM i motbakkeløp og løp 80 kilometer med total stigning på 4.000 meter den ene uka, og 21 kilometer med 2.000 høydemeter den neste. Og vant begge delene.

Også her er premien for en verdenscupseier på rundt 1.500 euro. Men det er ikke premiepengene som driver henne.

– Når du står i bunnen av et fjell føler du deg så liten. Du føler deg som ingenting. Da innser du hvor overveldende naturen kan være, og hvor lite vi mennesker egentlig betyr, selv om vi gjerne tror at det meste dreier seg om oss, sier hun.

Fjellgeita

Forsberg er oppvokst i den svenske byen Härnösand, i det som blir kalt den høye kysten.

– Vi har ikke noen skikkelige fjell der, men en del høyder. Da jeg vokste opp hadde vi ikke TV-spill og datamaskiner. Vi var nødt til å være ute, og jeg har alltid elsket å være i fjellet. Jeg har løpt og klatret mye hele mitt liv.

• Les også: Her susar han ned Nakkjen i 67 km/t

I 2011 var hun med i en skyrunningkonkurranse i regi av Salomon, som blant annet produserer utstyr for ultraløpere og skialpinister. Den svenske biologistudenten vant, og ble invitert til en ny konkurranse.

– Jeg endte opp som nummer tre i den konkurransen. Jeg forsto ikke helt omfanget da, men det viste seg at flere av de beste løperne i verden var med, forteller Forsberg.

Salomon tok henne under vingene. Biologistudiene og jobb som biolog ble lagt på hylla. Ned fra hylla tok hun løpesko og skiutstyr.

Helårsutøveren

De fleste av konkurrentene hennes prioriterer enten ski om vinteren eller løping om sommeren for å kunne prestere best mulig. Men ikke Forsberg.

– Fra oktober til mai går jeg på ski. Fra mai til oktober løper jeg. Jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg for hvilken av idrettene jeg skal velge, sier Forsberg.

– Men det går bra, altså. Jeg er så takknemlig for å kunne holde på med det jeg liker best. Og jeg er veldig flink til å lytte til kroppen min. Er jeg sliten, så hviler jeg. Men jeg tror det er mye enklere å komme seg ut og i aktivitet når det er noe jeg liker veldig godt å drive med. For meg blir det ikke trening, det er mer en opplevelse å være ute hver dag.

• Les også: Dei jublar over tidleg snø i fjellet

Derfor trives hun så godt i Lyngen. Restauranter, kino og natteliv på byen er ikke Emelie Forsbergs greie. Hun koser seg med å skrive kronikker om opplevelser og motivasjon i svenske løpemagasiner, blant annet svenske Runners world, blogge, legge ut bilder på Facebook-siden sin, lage egen krøkebærsaft, bake og plukke bær.

– Så får jeg jo besøk titt og ofte. Blant annet av kjæresten min. Også har jeg jo kommet i god kontakt med lokalbefolkningen i Lyngen.

Miljøverneren

Hver dag kjenner hun på takknemligheten ved å bo nettopp der. Med fjellene i bakgården. Uendelig med turmuligheter.

Til våren flytter hun til Alpene for å satse mer på løpingen.

– De fleste løpene jeg deltar i er også i det området. Jeg flytter for å kutte ned på reisingen. Akkurat det med reising gir meg litt dårlig samvittighet om vinteren, forteller Forsberg.

I kronikkene og på bloggen prøver hun å motivere folk til å bruke naturen. Vise dem hvor viktig det er å ta vare på naturen og hvilke muligheter naturen gir oss.

Fryseren i huset i Lyngen er full av bær. Emelie Forsberg prøver å handle mest mulig kortreist mat. Alt for å vise respekt til naturen.

– Det er jo der jeg får kicket mitt. Det er opplevelsene og løpeturene som er det viktigste for meg. Ikke premiene. Jeg tror det er viktig, også for folk som skal begynne å trene. Fokus må være på å gjøre noe du liker. Hvis ikke er sjansene store for at du slutter.

– Hvor lange kan du holde på, da?

– En av mine argeste konkurrenter er 36 år. Jeg tror det er fullt mulig å konkurrere i mange år, også hvis jeg skulle få barn. Jeg må kanskje prioritere enten skyrunning eller skialpinisme ved et tidspunkt. Men det blir ikke nå.