NRK Meny
Normal

Den mystiske samekvinnen i USA

Millioner ser hvert år ansiktet hennes når de besøker New York. Hvem var samekvinnen på Ellis Island og hva skjedde med henne?

Samekvinne

Samekvinnen kom trolig til New York under den siste store utvandringsperioden fra Norge.

Foto: New York Public Library/Augustus F. Sherman

– Vi vet ingenting om henne fordi fotografen ikke noterte ned noe informasjon da han tok bildet, sier historiker Barry Moreno ved Ellis Island Immigration Museum.

Siden 1990 har samekvinnen vært en av hovedpersonene i immigrasjonsutstillingen på Ellis Island – øya ved Frihetsgudinnen og porten for den amerikanske drømmen.

Fra 1892 til 1943 var øya hovedkvarter for amerikanske immigrasjonsmyndigheter. Her passerte over 12 millioner immigranter, hovedsakelig europeere - men også et mindretall fra bl.a. Kina og Afrika.

En håndfull av dem ble portrettert av den amerikanske UD-tjenestemannen Augustus F. Sherman (1865-1925). En av dem var ei kanskje 30-40 år gammel samekvinne. Iført det som kan ha vært en mørkegrå kofte, en flermønstret mørkerød lue, og et smykke med perleformede gjenstander.

I dag henger hun på flere gigantpostere på Ellis Island. Intenst stirrende ut i lokalene som møtte henne etter den lange reisen. Og med minimal informasjon til omverdenen:

«Lapp immigrant, Ellis Island»

Etterlot seg kun ett bilde

Hennes første møte med USA må trolig ha vært skremmende. Jeg har gjort 15 års forskning på samene som dro fra Finnmark til Alaska. De var i starten redde på grunn av alt det nye de så og opplevde.

Faith Fjeld, redaktør og amerikaner med samisk bakgrunn

Bibliotekar Jeffrey S. Dosik mener å vite omtrent når samekvinnen kom til USA.

– Vi tror bildet er tatt mellom 1906-1920. Noen av bildene ble merket med navn, alder, hvilke land de kom fra og hvor de dro etter å ha ankommet USA. Andre bilder ble ikke merket i det hele tatt. Bildet av henne er alt vi har av informasjon, sier han.

Årlig besøker rundt to millioner Ellis Island. Enkelte spør også om den ukjente samekvinnen.

– Men vi får også spørsmål om andre personer som er i utstillingen. De som spør har som regel samme etniske bakgrunn som de som er avbildet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sporløst i digitalarkiver

Samekvinnen

En av flere installasjoner på Ellis Island der den ukjente samekvinnen er blant hovedpersonene. Bildet av henne er ett av 235 fra Augustus F. Shermans samling.

Foto: Robert Greiner

The Statue of Liberty-Ellis Island Foundation har et elektronisk søkbart arkiv over immigrantene som passerte portene i New York havn.

Databasen sorterer navnene ut fra nasjonalitet - ikke etnisitet, noe som vanskeliggjør søket etter samekvinnens identitet. I tillegg må man regne med feilstavelser og mangler når millioner av immigranter skulle registreres.

Selv Frelsesarmeens ettersøkelseskontor – som i fjor sporet opp 414 nordmenn – medgir at ett navnløst fotografi er et vanskelig utgangspunkt.

– USA er ikke bare et land, men en verdensdel. Da må vi helst vite navn, fødselsdato og siste registrerte adresse. Det er nesten et minimum. Er det en sak fra langt tilbake i tid, blir det enda vanskeligere, sier seksjonsleder for ettersøkelsesarbeidet, Erling Levang.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skrev hjem om arbeid og penger

Ukjent samisk immigrant

Slik blir den samiske kvinnen presentert på Ellis Island.

Foto: Robert Greiner

Over 800.000 utvandret fra Norge mellom 1825 og 1920-årene, og i USA utgjorde nordmenn den største immigrasjonsgruppen fra Norden.

– De som dro i samme tidsrom som samekvinnen, dro oftest for pengenes skyld. De hadde slektninger som hadde dratt før dem og som kunne fortelle at man tjente mye mer i Amerika enn i Norge. De samme slektningene hjalp gjerne også til med å betale billetten. I tillegg var det nok en motivasjon og å få møte igjen utvandret familie, sier avdelingsdirektør Knut Djupedal ved Norsk Utvandrermuseum.

– Hva kjennetegnet kvinnene som utvandret?

– 1/3 av de som utvandret var kvinner, og de aller fleste var ugifte. I noen tilfeller ventet nok en mulig ektemann eller kjæreste i USA, sier Djupedal og mener utvandrerne var noen tøffinger:

– De tilhørte ofte den lave middelklassen, og de må ha hatt mot og en viss dumdristighet. De forlot jo alt de hadde for en ukjent fremtid. Det krever en del å reise så langt med alt du eier i en koffert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samiske kolonier i USA

Ellis Island

Immigranter har beskrevet hallene på Ellis Island som et luktfullt sted med en evigvarende summing på utallige språk. Ofte med lange køer og en spent stemning blant slitne langveisfarere. I dag er Ellis Island nasjonalmuseum.

Foto: Robert Greiner

Førsteamanuensis Bård A. Berg ved Universitetet i Tromsø har forsket på samisk immigrasjon til USA og Canada.

– Den første samiske utvandringen vi kjenner til, var seks familier som ble hentet fra Indre Finnmark av den amerikanske regjeringen på slutten av 1800-tallet. Det var frykt for hungersnød, og samene skulle hjelpe inuittene å starte med reindrift. Dette ble en suksess, og senere fulgt opp med et større prosjekt bestående av 113 personer, forteller han.

Flere ble i Alaska og la seg opp penger gjennom reingjeting og gullgraving. Mange flyttet også sørover i USA og kjøpte seg jord i Midtvesten og Nordvesten.

– Det ble rene samiske kolonier i byer som Kingston, Eglon og Poulsbo vest for Seattle. Men generelt er det lite forskningsmateriale på samisk utvandring, forteller Berg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På feltarbeid

– I dag kan du møte noen få amerikanere som kan ett par samiske ord slik norskamerikanere kan litt norsk, forteller førsteammanuensis Bård A. Berg (t.h.). Her på feltarbeid hos amerikasamen Nathan Muus i Oakland, California.

Foto: Privat
Kan ha fulgt etter slektninger

Fra Norge, Sverige og Finland kan så mange som et titalls tusen samer ha utvandret, ifølge Báiki - The International Sámi Journal .

Berg tror Ellis Island-kvinnen skulle nordover på det amerikanske kontinentet.

– Det kan se ut som hun har en samekofte som er ment for sommerbruk, og det var kun på denne årstiden det var mulig å ta seg opp til Alaska. Dessuten er hun alene på bildet. Når folk reiste som gruppe, ble de gjerne avbildet i gruppe. Hun er samtidig en voksen kvinne, så det kan jo tenkes at hun hadde blitt enke og ville reise etter barna som var blant samene som alt hadde utvandret til Alaska.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kulturkollisjon

Samer i Seattle i 1897. De skulle lære inuittene om reinsdrift.

Samer i Seattle i 1897. Skulle samekvinnen på Ellis Island følge etter dem?

Foto: University of Washington Libraries, Special Collections
Faith Fjeld

Faith Fjeld, redaktør for tidsskriftet Báiki - The International Sámi Journal i USA.

Foto: Privat

Møtet med New York må ha vært kontrastfylt for samekvinnen fra nord. Fra Ellis Island kunne man se de første skyskraperne lyse opp Manhattan – et syn totalt fjernt fra livet på den andre siden av Atlanteren.

Innendørs ventet amerikanske immigrasjonsmyndigheter med begrensede samiskkunnskaper. I tillegg fotografering – en oppfinnelse som langt i fra var allemannseie.

– Hennes første møte med USA var trolig skremmende. Jeg har gjort 15 års forskning på samene som dro fra Finnmark til Alaska. De var i starten redde på grunn av alt det nye de så og opplevde, sier redaktør Faith Fjeld i Báiki - The International Sámi Journal .

Tidsskriftet skriver for de vel 30.000 amerikanerne som har samiske røtter. Ellis Island-kvinnen har vært tema i spaltene, men uten at noen slektninger har meldt seg.

– Vi synes historien om henne er interessant, men vi samer i USA prater egentlig ikke så mye om henne, medgir Fjeld.

Video Ellis Island - Drømmene og tårenes øy

VIDEO: Rundt 40 prosent av amerikanerne kan spore sine røtter til immigrantene som kom via Ellis Island.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Trolig norsk, men kan ha vært finsk/svensk

Ellen Marie Jensen bor i Tana i Finnmark, men kommer fra Minneapolis i Minnesota og har samisk bakgrunn. Hun har forsket på Ellis Island-kvinnen og presentert arbeidet på den amerikansksamiske bloggen Árran .

– Jeg kan ikke si nøyaktig hvor hun kommer fra, men basert på samekofta kan hun komme fra Kautokeino, men også Karesuando eller Hetta/Enontekiö i Nord-Sverige og Nord-Finland.

Pensjonert førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark, Odd Mathis Hætta, mener samekvinnen må ha vært norsk statsborger.

– Ved å sammenligne klær og lue fra de første samiske ekspedisjonene fra Indre Finnmark i Ørnulv Vorrens bok «Samer, rein og gull i Alaska», ser man likheten, mener han.

Et puslespill

Ellen Marie Jensen

Ellen Marie Jensen fra Minneapolis arbeider med en bok om Ellis Island-kvinnen.

Foto: Jill Anne Aslaksen

Jensen har en teori om hvordan samekvinnen endte opp som ett av ansiktene for amerikanernes immigrasjonshistorie.

– Fotografen Augustus Sherman var en typisk hvit amerikaner. Ifølge bildene han tok, må han ha opplevd kultursjokk av alle de «eksotiske» menneskene som ankom. Vi kan anta at hennes fargerike samekofte vakte hans interesse.

Heller ikke Jensen har lykkes i å finne samekvinnens identitet.

– Kanskje hun skulle til noen slektninger som hadde slått seg ned i Alaska, Midtvesten, staten Washington eller Oregon. Kanskje hun hadde vært reingjeter og ville reise fra vanskeligheter som assimilasjon, hungersnød eller fattigdom. Eller kanskje var hun en hengiven læstadianer som søkte et nytt læstadiansk samfunn for sin gudstro. Vi kan ikke snakke for henne, men bare prøve å sette bitene i puslespillet sammen for å forstå henne og tiden hun levde i.

Jensen har oppsøkt amerikanere med samisk bakgrunn for å løse Ellis Island-gåten.

– Noen legger bare på og vil ikke prate om sine samiske røtter, forteller hun.

– Tror du det er mulig å finne svaret på hvem hun egentlig var?

– En dag, så kanskje.

Den amerikanske sameredaktøren Faith Fjeld har derimot troen.

– Det avdekkes jo stadig nye ting om immigrasjonshistorien, avslutter hun.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.