NRK Meny
Normal

Deler ikke svenskenes frykt for Russland

I Sverige og Finland skaper Ukraina-konflikten økt frykt for Russland og ønsker om et sterkere forsvar. Men norske politikere ser ingen grunn til slike diskusjoner.

Soldat nær militærbase på Krim

Russiske soldater på Krim har skremt finske og svenske toppolitikere. Flere krever nå en styrking av militæret.

Foto: DAVID MDZINARISHVILI / Reuters

Flere toppolitikere i Finland og Sverige ønsker å ruste opp sine forsvar i etterkant av Ukraina-krisen. De mener konflikten viser at Russland kan utgjøre en større trussel, også for land i Norden.

Flere politikere i de to landene ber nå om en styrking av forsvaret. Men norske forsvarspolitikere ser man ingen grunn til en slik diskusjon.

– Jeg ser ikke på det som veldig sannsynlig at det skal bli bevegelse ved grensen mellom Norge og Russland. Dessuten er vi også medlem av NATO, som gjør situasjonen noe annerledes, sier Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde.

Kan påvirke forsvarspolitikken

Bilder av tallrike russiske soldater på Krim-halvøya kan nå få direkte konsekvenser hvordan Sverige og Finland organiserer sine militærvesen.

Den tidligere finske utenriksministeren Ilkka Kanerva leder nå et utvalg som ser på det finske forsvarets fremtid. Han mener Russlands fremferd i Ukraina nå påvirker dette arbeidet.

– Vi må forstå at det kan skje raske forandringer også i vår egen sikkerhetspolitiske situasjon. Vi er ansvarsløse om vi ikke reagerer og tar stilling til disse spørsmålene, uttaler Kanerva til Yle.

Krever «doktrineskifte»

I Sverige er arbeidet med en lignende utredning utvidet på grunn av situasjonen i Ukraina.

– Under denne utvidede perioden må vi se på en utvidet sikkerhetspolitisk vurdering med bakgrunn i det som har skjedd i Ukraina, uttalte forsvarsminister Karin Enström til Sveriges Radio tidligere i vinter.

Jan Björklund

Leder i Folkpartiet i Sverge, Jan Björklund.

Foto: Andersson, Sören / SCANPIX

Lederen i det svenske Folkpartiet, Jan Bjørklund, har vært enda klarere:

– Den svenske forsvarspolitikken har de siste årene vært innrettet mot at vi neste bare skal sysle med internasjonale innsatser i andre deler av verden. Nå kreves det et doktrineskifte, hvor hoved oppgaven igjen blir å forsvare Sverige, sier han til SR.

Skepsis i Norge

Men mens de svenske og finske politikerne klart uttrykker bekymring for et mer aggressivt Russland, er tonen en annen i Norge.

I Utenriks og forsvarskomiteen på Stortinget ser man ingen behov for å se på Russland med nye øyne etter Ukraina-konflikten.

– Det er særdeles viktig at vi ikke skal opptre naivt, men jeg tror også vi kan berolige oss alle med at vi kan sove trygt. Vi har et godt og avklart naboforhold til Russland, sier Arbeiderpartiets forsvarstalsmann, Kåre Simensen.

Mener Norge er godt rustet

Mens Norge har vært medlem av NATO siden alliansen ble dannet i 1949, har Sverige og Finland hold seg utenfor. Samtidig har det norske forsvaret gjennomgått flere omlegginger de siste årene.

Derfor mener Kåre Simensen den svenske og finske debatten er mindre relevant i Norge.

– Norge har gjort det man burde ha gjort i Sverige og Finland for mange år siden. Vi er midt inne i en omstillingsprosess der vi føler at vi er berett til å forsvare landet om nødvendig, sier Simensen.

Demonstrant i Simferopol

Demonstranter i Simferopol på Krim-halvøya protesterer mot det russiske militære nærværet.

Foto: Kristian Elster / NRK

– Unødvendig provokasjon

Christian Tybring-Gjedde

Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann, Christian Tybring-Gjedde.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Tybring-Gjedde tror også våre naboland overdriver sin bekymring for Russland som en potensiell fiende.

– Hvis Russland skulle rykke inn i Finland eller Sverige ville det skape så store bølger at det ville skape en storkonflikt. Derfor tror jeg det er helt utenkelig, sier Tybring-Gjedde.

Han tror også den finske og svenske tilnærmingen kan gjøre vondt verre i forholdet til Russland.

– Det kan oppfattes som en unødvendig provokasjon. Jeg tror det er klokt å se på Ukraina og Krim som et isolert tilfelle, sier han.