I forrige uke var det møte i Tromsø for å utpeke aksjonsgruppa som skal påvirke Stortinget for å få bevilget penger til teaterbygget på neste års statsbudsjett.
Og det er litt av en guttegjeng er det som har påtatt seg oppgaven for være Nord-Norges talerør!.. Det er Arthur Arntsen, Ivan Kristoffersen, Erlend Rian, Ben Schei, Knut Schrøder, Ulf Jensen, Roy Waage, Ronald Rindestu, Kåre Sørensen, Tor Lægreid, Roger Ingebrigtsen, Herman Kristoffersen og Nils Johnson. 12 menn troner øverst ved bordet. Informasjonssjef Tone Lein ved teateret har aller nådigst fått plass blant gutta.
Det er utrolig og direkte skandaløst at det er en slik skjev kjønnsfordeling i en så viktig komite. I andre sammenhenger ville både kvinneorganisasjoner og kunstnere, tror jeg, ha skreket opp. For dette går ikke an. Men nå er det tyst. Øredøvende tyst.
Nå er det en forsamling med gamle og middelaldrende menn som skal være aksjonister. Og hva slags troverdighet har disse maktgutta? Dette er de samme gjengangere som alltid lar sin røst lyde når samfunnsproblemer nordpå skal drøftes. Det er i mange sammenhenger også fortidens menn.
Vi fortjener absolutt et teaterbygg i Tromsø. Men vi fortjener andre aksjonister dersom landsdelen skal få gjennomslag i hovedstaden. Det er fortsatt tid til et sceneskifte.