Datteren til den drepte: – Det er totalt absurd

I mange timer måtte hun sitte og høre den drapstiltalte 38-åringen fortelle om forholdet han skal ha hatt til moren hennes. Så ble det hennes tur til å vitne.

Rettssak, Nord-Troms Tingrett
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Drapsgåten om Marie-Louise Bendiktsen har vært et sårt punkt i Sjøvegan i 21 år. Saken ble tatt opp igjen i 2017, og i februar 2019 tok politiet ut en tiltale i saken. Onsdag startet rettssaken mot den drapstiltalte 38-åringen.

Torsdag var det avdødes datter, Tone Bendiktsen, som skulle vitne i retten.

Aktor spør om Marie-Louise Bendiktsen pleide å gi kaker til noen. Datteren svarer at hun godt kan forstå om hun ga kake til tiltalte.

– Jeg ser for meg at om han hadde gjort et arbeid for henne, ville hun garantert gitt han noe å drikke, og kanskje gi han kaker når hun betalte han.

Tone Bendiktsen forklarer at moren ville hatt sympati for den unge asylsøkeren. Mye på grunn av hans unge alder og situasjon, men også fordi hennes mann var en av pådriverne til å skaffe asylmottak i Sjøvegan.

Ville ikke ha noen ny mann

Den avdødes datter forklarer at moren ikke ville ha en ny mann etter at hennes ektemann, Håkon, døde. Bendiktsen forklarer at moren ble veldig deprimert etter at hun ble enke, men at hun hadde begynt å lyse litt opp før drapet skjedde. Hun sier at hun ikke kjenner igjen moren i tiltaltes påstander.

– Det er totalt absurd. Det rimer overhodet ikke med moren min og særlig ikke i den tilstanden hun var i den sommeren. Selv om hun var begynt å komme tilbake, ville noe slikt være helt utelukket.

Når aktor spør om hvordan Bendiktsen tror moren ville reagert på om noen viste interesse for henne, svarer hun at moren ville nok avfeid det.

– Jeg tror hun hadde blitt ganske kvass. Hun kunne hatt barnebarn på samme alder som tiltalte. Så jeg mener og tror hun ikke ville tatt i ham, forklarer Bendiktsen og legger til at dette er hennes ærbødige påstand.

– Over alle støvleskaft

Bendiktsen sier at det har vært tøft å høre på tiltaltes forklaring. Hun påstår at moren aldri ville ha kasta seg over en 17-åring.

– Jeg har nesten ikke ord for hvordan jeg skal uttrykke meg. At han til og med er så frekk at han antyder at han ble antastet, er over alle støvleskaft, det må jeg få lov å si.

Hvordan ville hun ha reagert ved et overfall?

– Hun ville nok ha slåss, men ikke hatt så mye å stille opp med. Hun røkte og var ikke i god form. Men hun hadde ikke gitt seg uten kamp, verken verbalt eller fysisk. Det kan jeg si om moren min.

Det siste møtet

Datteren forteller om sitt siste møte med moren. Det var mandag, det som mest sannsynlig var dagen før drapet skjedde. Moren hadde stått på verandaen og vinket til henne. Datteren var på besøk fra Svalbard med sine to døtre og de skulle besøke ei venninne på Grytøya i noen dager. Moren hadde spurt om det eldste barnebarnet kunne bli igjen, men det endte med at Bendiktsen og begge døtrene dro.

Tirsdag ettermiddag og kveld hadde Bendiktsen forsøkt å ringe moren flere ganger uten å få svar.

– Jeg ringte mange ganger, og tenkte først at mamma var ute og vannet blomster. Men jeg syns det var rart, og vurderte å be naboen om å sjekke til henne, men da var klokka rundt 23, så jeg lot det være, sier hun.

Tidlig onsdag morgen fikk Bendiktsens venninne på Grytøya en telefon om at huset til Marie-Louise Bendiktsen sto i brann.

– Tanken på hva som kunne ha skjedd om datteren min ble igjen har jeg hatt mange ganger, forteller Bendiktsen.