– Det er en attraksjon og en opplevelse i seg selv å bare gå ut på kanten. Da kan man se hvor utrolig det er at vannet har gravd i flere tusen år gjennom berget. Det er veldig spektakulært, sier nasjonalparkforvalter Asgeir Blixgård.
Rohkunborri nasjonalpark er bare fem år, og tellinger viser at det er bare rundt 300 turgåere som går på de mest brukte stiene for året, foreløpig.
Nasjonalparken er den yngste i Troms, bare fem år gammel. Rohkunborri ligger lengst sør i Bardu mot svenskegrensa.
Den har navnet etter et karakteristisk fjell på sørsida av Altevatnet. Men det mest spesielle er den flere kilometer lange og dype canyonen fra Sørdalen og mot Lappjordhytta og grensa.
Fjellsidene står stupbratte på hver side, under er det vekselvis ur og litt skog, og en elv som snor seg nedover.
Her er det få som går sommerstid, turlagsstia går oppe på fjellkanten. Vinterstid er det derimot flere som går når snø og is sletter ut terrenget.
Merker ikke slitasje på naturen
Årlig bruker Miljødirektoratet noen hundre tusen kroner i en nasjonalpark som Rohkunborri. Pengene går til klopper, bruer, parkeringsplasser og tiltak som skal gjøre naturherlighetene lettere tilgjengelig uten at det sliter for mye på vegetasjon og terreng.
– Det er ikke slik at man etablerer nye stier. Det er de gamle ferdselsveiene som tilrettelegges og fasiliteres med klopping og hengebruer der det er nødvendig, sier Asgeir Blixgård.
– Har dere merket stor slitasje på naturen i løpet av de fem årene Rohkunborri har vært nasjonalpark?
– Nei, å si at det er slitasje er å ta hardt i. Det passerer kanskje 300 i sesongen, og det medfører ikke mye slitasje.
Nasjonalparkforvalter, Asgeir Blixgård, forteller at de ikke merker slitasje på naturen.
Foto: Arild Moe / NRK
