Camilla (15) delte sine mørke tanker på Instagram: – Behandlingen har endret meg

Camilla gikk med selvmordstanker etter å ha blitt mobbet i flere år på skolen. Til sist var det en anerkjent, men lite kjent behandlingsmetode som reddet henne.

Sitat

Camilla delte livet sitt og sine mørke tanker på den hemmelige Instagram-kontoen sin.

Foto: Privat

Første gang «Camilla» (15) skadet seg selv var i femte klasse. Da hadde hun allerede blitt mobbet flere år på skolen.

– Jeg var livredd de første gangene jeg skadet meg selv. Jeg trodde jeg skulle dø.

NRK kaller henne Camilla fordi hun ikke ønsker å stå fram med sitt eget navn.

Etter flere år med selvskading, mobbing og selvmordstanker, fant hun et miljø på Instagram hvor hun fikk nære venner. Her delte hun sin hverdag med andre og la ut sine mørke tanker.

KUN TIL BRUK TIL PLANLAGT NETTSAK: Bilde av selvskading

Camilla har en lang historie med blant annet omfattende selvskading.

Foto: Privat

Etter flere år fortalte hun om selvskadingen til helsesøsteren. Helsesøsteren henviste Camilla videre til Barne- og Ungdomspsykiatri (BUP).

Men der følte hun at de ikke hørte etter.

– Jeg syns de fokuserte mer på det negative og tok meg ikke på alvor. De lette etter problemer som ikke var der.

Etter en god stund kom BUP med forslaget om at Camilla kunne prøve en annen behandling.

Holde ut når det er krise

BUP foreslo dialektisk atferdsterapi (DBT). Det er en behandling som kombinerer gruppeterapi og individuell terapi for å lære seg å regulere følelser, tanker og atferd.

– De tok meg mer på alvor og kom med eksempler til hva slags ferdigheter jeg kan bruke i ulike situasjoner. Som for eksempel hvordan holde ut når det er krise, sier Camilla.

Det finnes rundt 40 DBT-team i landet og 19 team for barne- og ungdomspsykiatrien. Teamet i Tromsø er så langt det eneste i Nord-Norge som tilbyr behandling for ungdom og foreldre. De tar imot pasienter fra hele landsdelen.

Det er en del av det offentlige helsevesenet.

Vegard Slettli er teamleder for gruppen i Tromsø.

– Noen har veldig sterke følelser og reaksjoner som ikke er blitt møtt på gode måter av andre. Det kan være hjemme med familien eller med venner, sier Slettli.

Han forteller at det ikke kreves en spesiell diagnose for å få behandling.

– De vi behandler er emosjonelt sårbare og har ofte en mestringsstrategi på avveie.

En vanlig destruktiv mestringsstrategi for ungdommer kan være selvskading, ifølge Slettli.

– Vi lærer ungdommen nye mestringsstrategier og tilbyr støtte til å ta disse i bruk, sier han.

Vegard Slettli Hansen

Styreleder i DBT, Vegard Slettli, forteller ungdommen må være motivert for å få noe ut av behandlingen. – Det skal ikke mye til, men da får man et større utbytte av det.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

Slettli forteller at det dialektiske i denne sammenhengen er at ungdommene ofte har to motstridige følelser samtidig.

– For eksempel kan man ville dø og leve samtidig, så vi jobber med de skal akseptere seg selv og sitt liv her og nå. Samtidig som vi hjelper ungdommen å endre livet sitt i retning for egne mål for fremtiden.

Hviler på tre ben

– Vi tror det finnes mange ungdommer som kan ha god nytte av et sånt tilbud.

Trine Høylo er sykepleier og jobber også i teamet i DBT i Tromsø.

– Folk flest hører ikke om dette tilbudet før man er i BUP og kanskje har gått der lenge. Får man høre om det, så er det lettere å gå til fastlegen og spørre etter tilbudet.

De fem ferdighetene man lærer i DBT

I gruppesamtalen lærer man fem ulike ferdigheter som skal hjelpe å takle følelser og tanker. Da kan disse kortene være med å hjelpe til.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

I gruppesamtalen, en gang i uken, er både ungdommer og foreldrene med.

– Vi tror at selv om det er ungdommene som har utfordringer med følelser, så er det godt å ha med andre på laget. Foreldrene kan være en støtteperson og lære seg det samme som ungdommen går igjennom i den gruppen.

Mye handler om å akseptere det du må i livet ditt, og endre det man kan endre, ifølge Høylo.

– Det som er vanskelig er at det ikke er ungdommene sin skyld at de har disse problemene, men det er fortsatt de som må håndtere det, sier Høylo.

Høylo understreker at ungdommene må være motivert til behandlingen.

– De har ikke bare sterke følelser, men også ustabile følelser som svinger fort. Det er veldig slitsomt og utfordrende for den det gjelder.

Trine Høylo

Trine Høylo jobber i DBT-teamet i Tromsø og ønsker å spre informasjonen om at det finnes et slikt tilbud i Nord-Norge.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

I tillegg til gruppesamtalen har ungdommene en individuell samtale med behandleren sin. Der tar man opp problemer og utfordringer for den enkelte.

– I tillegg kan de ringe DBT-telefonen om de står i en situasjon hvor det trenger å få veiledning på hvordan de kan bruke ferdighetene sine, sier Høylo.

Vanskelig å forlate Instagram-miljøet

På bare et år ser Camilla store forandringer i måten hun deltar i på Instagram.

– Jeg er fortsatt med der etter at jeg begynte i DBT, men på en helt annen måte enn før. Nå deler jeg ikke mange mørke ting, sier Camilla.

Hun forteller om et miljø hvor hun har fått flere gode venner.

– Det er vanskelig å bare forlate det miljøet, for man blir glad i menneskene der. Jeg snakker fortsatt med folk og prøver å støtte dem og få dem til å søke hjelp om de trenger det.

DBT har også endret forholdet mellom Camilla og moren hennes.

– Hatt mye å si for forholdet vårt

– Camilla var nok ikke klar for BUP da hun begynte der. Her i DBT har hun lært ferdigheter som jeg som voksen kanskje tar for gitt at hun kan, sier «Tone», moren til Camilla.

Hun forteller at DBT lærer å snu tankegangen og man går fra all katastrofetenkinga til å tenke mer «hva kan jeg gjøre for at situasjonen skal bli bedre».

I tillegg har behandlingen forandret forholdet mellom mor og datter.

To hender som holder sammen - mor og datter

Mor og datter fikk et bedre forhold etter behandlingen. Nå klarer de å snakke sammen om problemene sine.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– Nå tør hun å snakke med meg om de vanskelige tingene også. Det har hatt veldig mye å si for forholdet vårt.

DBT-telefonen er også tilgjengelig for foreldrene.

– Det var en situasjon hvor jeg ikke visste hvordan jeg skulle løse den selv og da var det veldig godt å ha den telefonen. Jeg ringte dit og fikk gode råd for hvordan jeg kunne prøve å løse den situasjonen på en fin måte for både datteren min og meg.

Hun blir også stolt av datteren som har klart å endre måten hun deltar i den mørke Instagramverden.

– Jeg blir veldig stolt, men tenker også at hun er litt ung og at det er ikke hennes ansvar å være psykolog for andre.