Byråden engasjerte seg personlig i barnevernssak i Tromsø

Etter at byråd Brage Sollund møtte barnets familie, som han har relasjoner til, ble barnet flyttet fra et beredskapshjem og hjem til sin syke mor. Byråden mener han ikke har opptrådt feil.

Forside barnevern med Brage og Elizabeth

Barnevernslederen i Tromsø, Elizabeth Kræmer og byråd Brage Sollund hadde sammen møte med en familie i en konkret barnevernssak i desember 2015.

Foto: NRK

Dette skjedde:

  • I desember 2015 tok barnas bestemor kontakt med byråd for oppvekst, utdanning og idrett, Brage Sollund.
  • Sollund innkalte til et møte med familien og enhetsleder for Tromsø barneverntjeneste, Elizabeth Kræmer.
  • Etter dette møtet ble avtalen, som opprinnelig var inngått med barnets mor om samvær med familien, satt til side. Barnet ble tatt ut fra beredskapshjemmet og flyttet hjem til mor.

– Hvilken rolle byråden skulle ha i en barnevernssak, framstår også som et mysterium for meg

Barnevernsadvokat Ulf E. Hansene

For over et år siden ble mor alvorlig syk. Hun ba om hjelp fra barnevernet.
I samarbeid med mor ble barnet plassert i et beredskapshjem .

Ulf E. Hansen

– Barnevernet har uansett plikt til å undersøke om det er forsvarlig å tilbakeføre et barn til sine foreldre, sier advokat Ulf Hansen

Foto: Jan Riise Pedersen / NRK

Advokat, Ulf E. Hansen representerer barnevernet i en rekke nordnorske kommuner. Han sier dette:

– Dersom en plassering i beredskapshjemmet skjedde frivillig med foreldrenes samtykke, vil forelderen eller en eventuell verge til forelderen, kunne tilbakekalle slikt samtykke når som helst.

– Vår jobb er å ta vare på barnets behov. Det er ikke de voksne som skal ha fokus.

Viktig prinsipp i barnevernet

Interne reaksjoner

Internt reageres det på at barnevernets vanlige prosedyrer ikke blir fulgt.

Til NRK sier de at deres fagkompetanse ble satt til side av en ledelse som tok en viktig avgjørelse på egen hånd.

De forstår heller ikke hvorfor en topp-politiker blander seg inn i en konkret barnevernssak. De er redde for represalier hvis de står fram offentlig med sine meninger.

De hevder at avgjørelsen ble tatt uten at saka ble undersøkt slik barnevernloven krever.

Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

Barnevernloven § 3-1

Leder i barnevernet bestrider fakta

Vi har sendt våre spørsmål til leder for Tromsø barneverntjeneste, Elizabeth Kræmer på e-post.

Hun skriver at hun ikke kan svare på alle spørsmålene. Kræmer hevder at NRKs framstilling av saka inneholder til dels alvorlige faktafeil:

«..... knyttet til de områder av saken som jeg av taushets - og lovmessige årsaker ikke kan kommentere. Det er derfor egentlig umulig å svare på din henvendelse. Jeg ønsker naturligvis fortsatt å belyse saken så langt jeg kan. Jeg kan derfor svare og nyansere noe av det som ikke er forbundet med taushet eller knyttet opp mot enkeltsak.»

Kræmer vil imidlertid ikke si hvilke feil hun sikter til. Alle kildene NRK har snakket med bekrefter derimot at framstillingen er korrekt.

Disse spørsmålene ble besvart:

– Hvor vanlig er det at øverste politisk ledelse innkaller deg i forbindelse med en konkret barnevernssak?

– Det er ikke vanlig. I de tilfeller han ber administrasjonen delta på et møte sammen med seg, er det han som gjør avtalen og inviterer.

– Hvorfor var ikke de ansvarlige saksbehandlerne i møtet - de som kjenner saken best?

– Familien ønsket å møte byråden, som stilte som forutsetning at administrasjonen var tilstede på møte. Dette med bakgrunn at hensikten med møte ikke var å saksbehandle, men å lytte til hva familien ønsket å formidle til byråden. For å kunne ivareta en eventuell oppfølging av saken i etterkant var det viktig at enhetsleder var tilstede ettersom all behandling av enkeltsaker skjer i barneverntjenesten og ikke politisk.

– Er det noen sammenheng mellom utfallet av denne saken og møtet?

– Møtet ga en del nye opplysninger, som er tatt med og vurdert i den videre saksbehandlingen.

Dette fikk vi ikke svar på

– Vi vet at barnet ble med far ut av landet - på ferie - er det noe barnevernet kan tillate uten å gjøre ytterligere undersøkelser. I så fall gjorde dere det?

– Gjorde dere på bakgrunn av informasjonen noen nye undersøkelser (hvilke undersøkelser gjorde barnevernet) i denne konkrete barnevernssaken før avtalen om barnets plassering ble endret?

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet.

Barnevernloven § 4-3

Fagforeninga varslet

Hovedtillitsvalgt i Fellsorganisasjonen i Tromsø, Lill-Helen Taylor, kan ikke uttale seg til NRK i saka.

– Jeg har fått munnkurv fra Fellesorganisasjonen sentralt. Beskjeden er at jeg ikke får lov til å uttale meg i denne saka.

– Er det fordi du før jul i 2015 uttalte deg til NRK om arbeidsmiljøet i barneverntjenesten i Tromsø?

– Ja det er det, sier Lill-Helen Taylor.

NRKs kilder forteller at det er kontakt mellom fagforeningene og ansatte. Man ønsker at fagforeningene engasjerer seg for å hjelpe de ansatte som forteller at de er redde, og at det hersker en mistenksomhet på arbeidsplassen.

– Vi som politikere saksbehandler aldri enkeltsaker.

Byråd Brage Sollund

Ble kontaktet av familien

Brage Larsen Sollund

Byråd Brage Sollund som er øverste politiske leder for Tromsø barneverntjeneste grep inn i enkeltsak

Foto: Marius Fiskum / Pressefoto

– Jeg ble kontakta av denne familien som hadde informasjon de ville gi til meg som politiker og byråd. Da la jeg til rette dette møtet for å høre hva som var deres historie og situasjon, sier byråd Brage Sollund.

Sollund sier at han bare var der for å lytte.

Vi som politikere saksbehandler aldri enkeltsaker. Jeg har ikke vært inne og saksbehandlet noe enkeltvedtak her. Jeg hadde dette møtet og så har jeg ikke hatt noen befatning med saken etter det, sier byråd Brage Sollund.

-Vi bare hilser på gata

Byråd Brage Sollund

Benekter nære bånd

Han mener at møtet med familien og barnevernslederen ikke har hatt noen innvirkning på det som skjedde i saka.

–​ I denne saka er du ikke bare byråd. Du har også nære bånd til barnets familie. Hvilken rolle har det spilt?

– Jeg vil ikke karakterisere det som nære bånd. Vi hilser på gata.

–​ Betyr det at hvem som helst kan henvende seg til byråden i en slik sak og få et møte?

– Som byråd er det ofte kapasiteten som avgjør om jeg klarer å få til et møte eller ikke, men jeg prøver å strekke til og møte mange aktører, sier Sollund.

Kaller byrådens rolle for et mysterium

Advokat Ulf E. Hansen reagerer med forbauselse og undring over at en politiker på høyt kommunalt nivå engasjerer seg i en konkret sak som hører hjemme under barnevernet.

– Hvilken rolle byråden skulle ha i en barnevernsak, framstår som et mysterium for meg, sier han.

– Byråden har jo ingen faglig eller instruksjonsrolle i barnevernsaker, påpeker advokat Ulf E. Hansen.

Jussprofessor Johan Aulstad ved UIT Norges arktiske universitet, tror ikke at det som har skjedd er i strid med forvaltningsloven.

– Jeg tror ikke at byrådens engasjement i en slik sak bryter rettsreglene, sier han.

– Det som vel gjelder er den politiske kontrollen. Her er det offentligheten, altså velgerne som må mene noe om dette er en akseptabel handling eller ikke av en politiker, sier jussprofessor Johan Aulstad.

Når barnevernet vurderer en tilbakeføring av barnet til de biologiske foreldrene, mener barnevernet at barnets far er et viktig element i vurderinga.

Hvis mor ikke kan ta seg av barna sine, kan en omsorgsfull far være grunnen til at en tilbakeføring blir bedømt som forsvarlig for barnet.

I dette konkrete tilfellet er barnets far ikke bosatt i Norge.

– Barnevernet har plikt til å undersøke saken før det tas en beslutning.

Advokat Ulf E. Hansen

Barnevernet kan overprøve foreldrenes vilje

– Mor eller mors verge vil kunne tilbakekalle et samtykke om at barnet skal være plassert i et beredskapshjem.

– Dette vil imidlertid utløse en undersøkelsesplikt for barneverntjenesten. Det må foretas en grundig og seriøs undersøkelse av hva barnet blir flyttet til.

Hvis barnevernet mener at dette ikke er forsvarlig, kan de imidlertid gjøre et såkalt tilbakeholdsvedtak. Et slikt vedtak kan gjøres mot foreldrenes vilje, sier Hansen.