Vi kan ikke si det er så mange at vi ikke kan telle dem, men vi kan heller ikke telle dem fordi de er så mange.
Selv ikke Utlendingsdirektoratet, UDI, har en god nok oversikt over asylsøkerne som kommer over grensa i nord. Det innrømte UDI-direktør Bjørn Fridfeldt selv i nyhetssendingen Nordnytt. Det gir noen utfordringer.
For mens asylsøkerne kikker ut av bussvinduene, betrakter nytt landskap og spiser ukjent mat, får i samme sekund de nordnorske kommunene beskjed om at de har 40 nye mennesker å ta vare på. Ingen vet helt hva slags bagasje de bærer på - passasjerene på bussen.
Behersker situasjonen
Kommuner har innkalt til hastige folkemøter for å informere befolkningen sin når asylsøkerne kommer. De skal plasseres akutt og midlertidig på fiskecampen, den nedlagte militærleiren, eller hotellet som har vinterstengt.
UDI har vært på plass og forsikret om at dette er en vanskelig situasjon, men at det ikke er noen krise. En rådmann sa det slik; - Asylsøkerne har fått sin helsesjekk i Kirkenes, … tror vi. De skulle kommet i går, men kommer i dag, … tror vi.
– Det går fort i svingene
Oversikt har altså ikke de som tar imot passasjerene på bussen, kommunene. Oversikten har selv ikke fylkesmannen i Troms.
Bård Pedersen bruker ikke sterke ord, men sier det går fort i svingene. Han er uroa. Mest for dem som går under betegnelse EMA, enslige mindreårige asylsøkere. Eller som han sier; - dette må jo være verdens mest ensomme barn.
Et allerede hardt pressa barnevern, i enkelte kommuner, får mer å gjøre. Hvilke konsekvenser får det for barna som har et særskilt vern ifølge barnekonvensjonen paragraf 22?
Når kommuner ikke klarer å oppfylle barnevernloven i forhold til for eksempel å besøke barn i fosterhjem, hvor mye tid og ressurser har de da til asylbarna? Det er et relevant spørsmål.
Fra Barnekonvensjonen:
«Barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp....(red).»
En ting er loven, en annen er realitetene
Ifølge loven har alle barn i Norge, rett til å få vurdert sine behov for tiltak etter nettopp barnevernloven. Dette gjelder selv om barnet har tilbud om opphold i asylmottak eller omsorgssenter. Tre direktorater har påpekt dette i en brev til kommunene.
KrF foreslo overfor Stortinget for en kort tid tilbake at barnevernet skulle overta omsorgen for alle de enslige mindreårige asylsøkerne. Det betyr at også de over 15 år kommer inn under barnevernet. De ble nedstemt. Her er et eksempel noen burde tygge litt på:
På bussen fra Kirkenes sitter det to brødre. De har gått langt, reist sammen på godt og ondt, i mange dager. Siden den ene broren er 12 år blir han ivaretatt av barnevernet. Den andre er 16 år og da har ikke han krav på deres omsorg. I verste fall, og det er ingen grunn til å tenke noe annet, blir de to skilt fra hverandre.
Nå har KrF kommet med seks nye forslag til Stortinget for å sikre et forsvarlig og godt omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere også over 15 år.
Sjumilsstegets arnested
Når NRK ber fylkesmann om en oversikt over hvor mange enslige mindreårige asylsøkere som er i fylket nå, så får vi det. Men den behøver nødvendigvis ikke å være riktig. Nei, for noen kom ikke, og andre dro. Og UDI leverer oss tall som er over fire uker gamle.
Hvor mange kom, hvor mange dro og i så fall hvor er de nå - barna?
Tør vi stille de spørsmålene høyt og hvem i så fall tar ansvaret og finner dem?
Nå er tida inne for å se hvor mye Sjumilssteget har preget Troms. Prosjektet, modellen som skulle sikre barn og unge en god oppvekst ved å bruke barnekonvensjonen.