Vi er i Bugøynes i Øst-Finnmark. Til dette lille fiskeværet kom krigen på sensommeren 1940. En krig der restene fremdeles er godt synlige i landskapet. Kanonstillingene ble plassert på Bugøya noen hundre meter fra bebyggelsen.
– Vi har jo vokst opp med det gamle Bugøynes, med gamle bygg. Så i forhold til Vest-Finnmark - så fikk man jo sjokk da man så brenninga som hadde foregått der. Hva mistet de, og hva beholdt vi, sier bugøyværingen Elisabeth Hastad.
Elisabeth Hastad fra Bugøynes.
Foto: Allan Klo/NRK- Les også:
- Les også:
– Hadde en menneskelig tankegang
Hun var knapt et år da krigen kom til Bugøynes, og vokste opp i et hus som fortsatt står slik det gjorde før krigen.
I motsetning til store deler av Finnmark, spesielt den vestlige delen av fylket, ble Bugøynes spart da tyskerne trakk seg tilbake.
Batterisjef Peter Paul Flach er mannen Bugøynes-væringene mener egenhendig berget bygda fra å bli brent. Opprinnelig kjøpmann, kalt inn i reservestyrkene, var han langt fra en nazist, og skal ha kommet godt overens med lokalbefolkningen.
– I ettertid så har vi tenkt på det at han hadde en sånn menneskelig tankegang. Tenkte mer humant, sier Hastad.
Dette er mannen Bugøynes-væringene mener egenhendig berget bygda fra å bli brent. Peter Paul Flach, batterisjef på Bugøynes. Se video.
Bevarte bygda som motytelse
For mens russiske styrker befant seg noen få mil unna, valgte den tyske offiseren en original taktikk. Han beordret stedets fiskere om å frakte seg og sine soldater vekk fra Bugøynes. Som motytelse ville han spare bygda.
Slik beskriver en av fiskerne Thomas Gunnari samtalen med Flach, i programmet "Finnmark mellom øst og vest", fra 1985.
– En av de siste dagene før tyskerne forlot oss spurte jeg han Flach hvordan det ville gå med oss. Flach sa rett ut at vi hadde ikke noe å frykte av de russiske soldatene. Det eneste vi måtte gjøre var å gjemme vekk matvarer og sånn. Og så sa han samtidig at han ville ikke brenne Bugøynes. Vi kunne jo likevel ikke være sikre på at det ikke kom andre senere, sa Gunnari.
Forsker og lokalhistoriker Rune Rautio fra Kirkenes.
Foto: Allan Klo/NRK- Les også:
- Les også:
Ble forfremmet
Forsker og lokalhistoriker fra Kirkenes, Rune Rautio, sitter med inngående kjennskap til krigshendelsene i Finnmark. Gjennom kontakt med Flachs familie, fikk han raskt oversikt over fakta knyttet til hendelsene på Bugøynes.
I årene etter krigen har de fleste trodd at den tyske offiseren utførte ordrenekt ved ikke å brenne Bugøynes. Han skal ha blitt arrestert av sine egne, og ventet på henrettelsen da freden kom. En myte, mener Rautio.
– I den perioden han angivelse skulle vært stilt for riksrett og til og med dømt til døden, så er realiteten at han forfremmes, sier Rautio.
I kopien av vernepliktsboka finner man sannheten. Han forfremmes til overløytnant med virkning fra 01.01.1945.
– Så det er helt åpenbart at det ikke ble reist noen sak mot han. Han ble ikke straffet på noen måte. Flach gjorde det som var viktigst for ham som ansvarlig offiser. Det var å følge tyskernes egen instruks om å ødelegge egne installasjoner, sprenge artilleri som ikke kunne fraktes bort, sånn at det ikke kunne falle i fiendens hender. Det gjorde Flach. Den ordren ble utført den 28. oktober 1944, det viser tyske dokumenter som jeg har, sier Rautio.
Kanonstillinger ved Bugøynes.
Foto: Allan Klo/NRKBle invitert tilbake
De siste dagene av oktober startet brenningen av Finnmark, etter ordre fra Hitler. Da var de tyske soldatene på vei vekk fra Bugøynes. Ikke ett hus ble brent.
– I ettertid så er vi jo glad for at Bugøynes ble bevart, sier Hastad.
Den tyske offiseren ble invitert tilbake til Bugøynes 15 år etter krigens slutt.
– Han kom i 1961. Han ble veldig godt mottatt og ble her i to tre dager. Da han dro møtte hele bygda opp på kaia og tok farvel med han. Flach var veldig rørt, sa Thomas Gunnari i dokumentaren "Finnmark mellom øst og vest".
