NRK Meny
Normal

Sparte penger på lærerstreiken – bruker pengene på budsjettminus

Alta kommune har spart rundt en million kroner på lærerstreiken, men vil ikke bruke pengene på å ta igjen tapt undervisning. Streiken har ikke hatt noen store konsekvenser for læringen mener rådmannen.

Bjørn Atle Hansen

Rådmann i Alta Bjørn Atle Hansen ser seg nødt til å bruke skolepenger til å komme i balanse med budsjettet. Kommunen sparte rundt en million kroner på lærerstreiken.

Foto: Alta kommune

– Vi har vurdert det slik at streiken var så kortvarig at vi ikke tror det har hatt noen store konsekvenser for læringen til elevene. Så jeg tror vi må bruke pengene til å komme i budsjettmessig balanse, sier rådmann i Alta Bjørn Atle Hansen. Foreløpig er pengene satt av på en egen konto.


– Problematisk for de nye elevene

Fylkeskommunen i Finnmark har derimot vurdert det annerledes, de mener streiken kan ha få uheldige konsekvenser – spesielt for de yngste elevene. Dermed har de satt av penger til ekstra undervisning.

Alta skole

Fylkeskommunen bruker sparte midler fra lærerstreiken på å ta igjen det tapte i undervisningen. Alta kommune velger å dekke opp budsjettminus. Utdanningsforbundet de burde tenke som fylkeskommunen.

Foto: Kai Erik Bull

– Det har jo rammet på den måten at elevene har stått uten undervisning i de to første ukene, og det kan være problematisk spesielt for dem som begynner på det første året - så vi prøver så godt vi kan å ta igjen det tapte, sier opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen.


– Uheldig utvikling


Utdanningsforbundet er kritisk til Alta kommunes prioritering, og mener den føyer seg inn i en uheldig trend med for lite penger til skolene i kommunen.
– Det begynner å bli en utviklings om vi liker svært dårlig, og som vil gå ut over kvaliteten i alta-skolene, sier leder i Utdanningsforbundet i Finnmark Anette Berger.


Berger påpeker at det i vår ble kuttet 30 stillinger i Alta-skolene, samt at det mangler midler til både utstyr og spesialundervisning. Hun mener man burde brukt pengene på å styrke undervisningen.
– Pengene kunne vært brukt til for eksempel delingstimer der man i en klasse på 34 elever kunne hatt halve klassen. Det ville gitt et bedre opplæringstilbud til elevene.


Trøblete økonomi


Rådmann Bjørn Atle Hansen legger ikke skjul på at det er harde økonomiske kår som er hovedgrunnen til at det prioriteres som det gjør. Rådmannen mener de ikke vil nå budsjettmålene uten pengene.
– Vi har store utfordringer med å drifte innen til delte rammer, sier Hansen.
Ville dere kommet i mål med budsjettet uten disse pengene?
– Det ville gjort jobben en million kroner vanskeligere.