Hopp til innhold

Blir ikke rik av norsk film

Den norske filmbransjen sliter, viser en fersk rapport som ble lagt fram under Tromsø Internasjonale Filmfestivals åpningsdag. Det er likevel lys i tunnelen, mener bransjen selv.

Å lage film i Norge er en økonomisk risikosport. Det kommer fram i en ny rapport om norsk filmbransje. 
Og når Tromsø Internasjonale Filmfestival åpner i dag, er det heller ikke de norske produksjonsselskapene som får mest oppmerksomhet.

Det kryr av folk ved inngangen på Aurora kino på åpningsdagen til Tromsø internasjonale filmfestival, TIFF. Her strømmer publikum til, men de som lager de norske filmene som går over lerretet - de tjener ikke mye penger på det.

Det kommer fram i en ny rapport om norsk filmbransje, som ble lagt fram på filmfestivalens åpningsdag.

– Vi hadde en film for noen år siden som het «Hjelp, vi er i filmbransjen», det er kanskje litt karakteristisk for det vi ser her. Det er en bransje som helt klart sliter økonomisk, sier daglig leder Jostein Ryssevik i ideas2evidence.

Han har på oppdrag fra Norske film-, TV- og spillprodusenters forening sett på den økonomiske ståa i den norske filmbransjen.

– Det er en bransje som helt klart sliter økonomisk. Det er mange svært svake selskap og mange som går med underskudd år etter år. Da klarer man ikke å holde det gående veldig lenge, sier Ryssevik.

Jostein Ryssevik

Jostein Ryssevik i selskapet ideas2evidence sier filmbransjen helt klart sliter økonomisk.

Foto: Eskil Mehren

Ikke helsvart

At mange produksjonsselskap har måttet kutte både i lønninger og antall ansatte, særlig i de små selskapene, bekymrer produsentforeninga som er oppdragsgiver for rapporten.

– Det er egentlig et bilde vi ser ganske mange steder i Europa. Det er ikke veldig lønnsomt å lage film. Det er lønnsomt å distribuere film, sier leder Leif Holst-Jensen i Produsentforeningen.

Likevel er ikke situasjonen helsvart - de siste åra har det vært en liten bedring.

Svaret på hvorfor filmbransjen sliter slik med å tjene pengar, har ikke Ryssevik helt klart enda.

– Etter 2010 har vi sett en bedring. Vi tror at det skyldes i veldig stor grad ikke at man har kuttet kostandene og redusert aktiviteten. man kutter ansatte og man kutter lønninger, sier han.

Sverige i hovedrollen

På åpningsdagen er det Sverige som har hovedrollen. Som åpningsfilm under TIFF, er det «Meg eier ingen» av Kjell-Åke Andersson som stjeler oppmerksomheta.

Og selv om også norsk film gjør det bra internasjonalt - er det fortsatt ingenting å bli rik av. På åpningskonferansen til filmfestivalen i Tromsø i dag, ble det lagt fram en rapport som forteller at flere i bransjen har det tøft.

– Det er en interessant rapport. Den viser ikke minst at vi har mange små filmselskaper i Norge, og det er særlig de små som sliter med økonomien, sier stattssekretær Knut Olav Åmås (H) i kulturdepartementet.

Widwey møtte filmbransjen

Kulturminister Thorild Widvey (H) ble møtt med en delvis utstrakt hånd av filmbransjen da hun gjorde rede for regjeringens filmpolitikk under åpningsonferansen til Tromsø Internasjonale Filmfestival. Her i samtale med generalsekretær Leif Holt Jensen i norsk produsentforening.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Vil se på tilskuddsordningene

Det er vel neppe noen som driver med film i Norge for å bli rike, men dette er likevel en situasjon som de vil se på i departementet.

De skal starte en stor utredning i forbindelse med at de lager en filmmelding. Da skal de se på innteksstrømmene i norsk film, på hvordan tilskuddene virker og hva som er effektene av tilskuddene.

– Økonomi er veldig viktig for å få norsk film i verdenstoppen. Vi har en svært omfattende filmfinansiering i Norge, og vi skal videreutvikle den. Vi vil gjøre filmstøtten enda mer målrettet og effektiv, sier Åmås.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark