Blå reflekser skal holde elgen unna frontruta di

I snart to år har et forsøk med avanserte elektroniske viltskremmere pågått på to veistrekninger i Nordland, og to i Troms. Viltskremmerne på stolper langs veiene skal virke slik at de sender ut lyd og lys når biler passerer, og elgen snur og løper inn i skogen igjen.

Tallene viser at utstyret har ført til færre påkjørsler på noen strekninger, spesielt den på E6 i Salangsdalen i Bardu.

Men utstyret har sine svakheter. Meninga var at viltskremmerne skulle kommunisere slik at den første varslet den neste, og så videre. Det har man ikke fått til. Og så sliter de med at elektronikken ikke lades av solcellen i mørketida. Skremmerne kan også ise ned. En fjerde svakhet er at utstyret ikke lar seg fjernstyre fra en datamaskin hos Statens vegvesen slik meninga var.

• Les også: Denne dingsen skal skremme bort elgen
• Les også: Den ene elgen etter den andre dukket opp

Mindre vedlikehold etter konkurs

Etter at den østerrikske produsenten gikk konkurs i høst, har verken vedlikehold eller utvikling av utstyret blitt fulgt opp.

– Vi håper likevel at vi skal kunne fullføre prøveprosjektet hvis et nytt firma overtar kontrakten med oss, sier prosjektleder Henrik Wildenschild i Statens vegvesen.

Meninga er at forsøksperioden skal vare til 2017.

Dersom de ikke får et nytt firma til å vedlikeholde og utvikle skremmerne, kan de fire prøvestrekningene bli redusert til tre eller færre ved at man samler de skremmerne som virker.

Vurderer andre løsninger

Statens vegvesen har andre løsninger i bakhand:

– Viltnemnda på Ringvassøya skal i januar montere noen blå reflekser på stolper. De vil reflektere billyset ut i sideterrenget og skremme elgen, forteller Henrik Wildenschild.

Det blir en billigere og langt mer driftssikker løsning, og har gitt gode resultater på hjortevilt i Mellom-Europa.

En tredje idé er å montere gule blinklys på de elgfareskiltene som allerede står langs veiene. Disse lysene kan så bli slått på lokalt når det er elg som krysser veiene.

– Forskning jeg har funnet i utlandet viser en halvering i antall hjortepåkjørsler ved bruk av gulblink i perioder hvor det er størst sannsynlighet for påkjørsel, forteller Wildenschild.

– Men gir det ikke falsk trygghet for bilistene at det er montert utstyr som likevel ikke virker teknisk?

– Vi opplever to reaksjoner: Det at du har ei teststrekning gjør at folk tenker at det er mye elg i området, og blir mer oppmerksomme. Men så kan det være noen som tenker at vi her har et system som funker, så nå er vi sikrere. Så nøyaktig hvilken effekt det har, det er vanskelig å si.

Statens vegvesen vil la en student ta mastergraden på å forske på elgskremmerne neste år.