NRK Meny
Normal

Bjørnøya, sentral og strategisk plassert

Bjørnøya, midtveis mellom fastlandet og Spitsbergen, har hatt meteorologisk stasjon siden 1918, og er en viktig faktor i varslinga av det polare været.

Bjørnøya

Bjørnøya meteorologiske stasjon ligger strategisk til på nordsiden av øya og har vært i drift siden 1918.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

For to uker siden ankom gruppen på ni personer som skal styre stasjonen det neste halve året. Og mens forskningsskipet «Jan Mayen » skulle gjøre en prøvetaking i havområdet utenfor, gjorde noen av oss strandhogg og besøkte stasjonen. På grunn av langgrunt farvann har stasjonen ingen havn som kan ta i mot større skip, og fikk vi en frisk og fuktig tur med gummibåt inn til land.

Gjester på tokt

Elisabeth Halvorsen

Elisabeth Halvorsen fra Norges Fiskerihøgskole fikk ansvaret for gevær og ammunisjon under ilandstigningen.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

I tillegg til forskere fra Portugal, Spania, Polen, Russland og Norge har Arctic Tipping Points invitert to journalister, en multimediaprodusent og fem kunstnere med på tokt.

Hensikten er at vi skal generere våre egne uttrykk gjennom kunst, bilder, tekster eller andre prosjekter med utgangspunkt i oppholdet ombord.

Forskerne ønsker å kommunisere hva de holder på med til et annet publikum enn det rent vitenskapelige. De vil ha andre slags formidlere, som kan beskrive prosesser og vise noe av det som skjer i nordområdene. Derfor er et tokt som dette en helt spesiell opplevelse.

Bjørnøya

Øya ligger i Barentshavet, 74.30N og 19.01E, og er en del av øygruppa Svalbard. Øya ble først oppdaget av Willem Barents på oppdagelsesreise i 1596. Den første meterologiske stasjonen ble oppretta på nordsiden av øya i 1918. Stasjonen ligger i Herwighamna og er eneste faste virksomhet på øya.

Finn Stoltz

Stasjonssjef Finn Stoltz demonstrerer datasonden som skal sendes opp med dagens værballong

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

I 1968 ble ny stasjonsbygning tatt i bruk og her fikk vi ei interessant omvisning av stasjonssjef Finn Stoltz. Aktiviteten på stasjonen består i hovedsak av telekommunikasjon og meteorologiske observasjoner. Bjørnøya radio sender både over VHF og mellombølge, og høsten 1996 ble stasjonen fjernstyrt over satelitt og styres nå fra Bodø Radio.

- Nok å gjøre, sier meteorologfullmektig Egil Skarbø, og ser fram til det halvårige oppholdet, både når det gjelder jobb, jakt og fiske som det byr seg mange muligheter for.

Her er fin Svalbardrøye i fiskevannene, og det er observert 126 ulike fuglearter på øya. 33 arter hekker på Bjørnøya, blant anna alkefugl som lomvi, polarlomvi, alkekonge, lunde, teist og diverse måsefugler som krykkje og polarmåke. Om høsten er øya rasteplass for gjess på vei sørover til vinterområdene fra Spitsbergen og andre deler av Svalbard. Både polarrev og isbjørn titter innom av og til.

Daglige ballongoppstigninger

Stasjonssjef Finn Stoltz viser oss ballongrommet der meteorologiske ballonger blir sluppet ut to ganger i døgnet.

Her produseres hydrogengass fra vann, som brukes til å fylle ballongen. Én og en halv liter vann skal til for å lage gass til hver enkelt ballong. Eksplosjonsfarlig, men de får dispensasjon fordi de ligger så langt unna annen bebyggelse.

Med ballongen følger en datasonde som stiger opp til ca 30 000 meters høyde før ballongen sprekker. Hele veien sender sonden signaler ned til datamaskiner på stasjonen og det registreres fuktighet, trykk og temperatur i luftlagene.

I tillegg er stasjonen mellomlandingsplass for helikoptertrafikk til og fra Svalbard. Uten bunkring her, hadde ikke helikoptertrafikk til og fra Svalbard vært mulig. Så her er mange funksjoner å fylle.

Strategisk plassert

Bjørnøya

Her beundres det arktiske landskapet og utsikten mot de gamle husene på stasjonsområdet.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

I 2002 ble store deler av Bjørnøya og sjøområdet ut til fire nautiske mil fredet som naturreservat. Mye ulovlig fiske etter torsk finner sted i disse havområdene.

Området rundt Bjørnøya er er på grunn av sin beliggenhet stadig blitt mer strategisk interessant, både fra militær, økonomisk og resurrsmessig synsvinkel. Og når et varmere klima i nord fører til større trafikk både nordover gjennom Polhavet og gjennom Nordøst-passasjen, vil denne øya ligge sentralt til i verden. Enda mer strategisk enn i dag.

Vi takker for oss og hopper ombord i gummibåtene som skal bringe oss tilbake til forskningsfartøyet Jan Mayen igjen.

Her kan du følge Sylvis blogg.