Spredningen skyldes sannsynligvis den senere tids betydelige klimaoppvarming på Svalbard.
Det sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT–Norges arktiske universitet i Tromsø, Rolf Anker Ims.
– Vi frykter jo en permanent musebosetning i Longyearbyen, og at parasitten også vil få fotfeste i Longyearbyen, sier professor Rolf Anker Ims.
Foto: NRK– De siste vintrene har vært så milde at isen ofte smelter fort igjen. Det gir musene en mulighet til å spre seg, og folk på Svalbard har de siste 4–5 årene sett mus på helt nye steder, som i Longyearbyen, sier Ims.
Østmarkmusa kom som «blindpassasjer» med båter fra Russland til kulldriften i Grumantbyen på Svalbard en gang på 1900-tallet.
Som en fremmed, innført art er Østmarkmusa uønsket på Svalbard, men i tillegg bærer den også på en parasitt som kan være skadelig for både dyr og mennesker.
Lenge var den ansett som en kuriositet, men i 1999 ble det oppdaget en bendelorm i musene: EM-parasitten.
Bærer parasitt som kan være farlig for mennesker
Hvis musa spises av en fjellrev eller en hund utvikles parasittens larvestadium til voksne bendelorm i reve- eller hundetarmen.
EM-parasitten kan være farlig for oss mennesker dersom vi får i oss eggene ved å komme i kontakt med avføring fra infiserte fjellrev eller hunder.
Mennesker kan derimot ikke smittes av mus–selv om de har parasitt, og mus med parasitt er foreløpig ikke funnet i Longyearbyen.
Dette kan imidlertid endre seg hvis kjerneområde for musebestanden ekspanderer østover og inkluderer Longyearbyen.
Det er tidligere funnet mus og musespor på Hatten, Diabas og Vindodden samt i Barentsburg (bildet) på Svalbard. De siste årene er det observert Østmarkmus langt utenfor det som har vært «hjemmeområdet».
Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRKSlik kan Østmarkmusa fanges
For å lykkes med å begrense Østmarkmusas utbredelsesområde, må det derfor rekrutteres musejegere fra Longyearbyens befolkning.
Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og Sysselmannen på Svalbard vil dele ut gratis musefeller til dem som vil være med bekjempe Østmarkmusa.
Hensikten med å fange dem er å få ned antall mus i bosettingene, og dermed redusere sjansene for at EM-parasitten også skal spre seg til byen.
– Vi vil også montere bevegelsessensorer som skal registrere spredningen i årene som kommer, når vi vet at klimaet blir varmere og varmere, sier professoren i arktisk og marin biologi, Rolf Anker Ims.
Initiativtakerne lover også premier til de som fanger flest eller den største musa.
Dette er tipsene til musejegerne:
- Østmarkmusa er i utgangspunktet en planteeter og lokkes lett i fellene hvis de åtes med rosiner, gulrøtter eller potet.
- Det å strø litt havregryn på og rundt fella kan gi øket fangst.
- Sett gjerne fellene der det er museganger i vegetasjonen, på snø, eller der det er muselort under bygningsmasse eller annet skjul.
