Hun reagerer på politikernes ordbruk i debatten om endringer i abortloven.
– Jeg forstår ikke hvorfor noen bruker begrepet «downsparagrafen». Det gir ingen mening. De sier på en måte at folk med downs har sin egen paragraf, og det er stigmatiserende, sier Lundberg.
I programmet «Sommer i P2» for noen år siden omtalte hun søsteren med downs syndrom som det mest fryktløse og modigste mennesket hun kjenner:
– Hindringene hun møter i dag, kommer fra samfunnet hun har vokst opp i, ikke det ekstra kromosomet hun er født med, sa Lundberg, som er leder av Naturvernforbundet.
Loven sier ingenting om Downs
Abortlovens paragraf 2c, som gjelder retten til abort i tilfeller der barn fødes med alvorlige sykdommer, ble et viktig tema da Kristelig Folkeparti tok opp debatten om regjeringssamarbeid. Paragrafen sier ingenting om downs syndrom. Likevel omtaler flere politikere, inkludert statsministeren, det som «downsparagrafen».
– Når man bruker den type begrep om lovtekst, er det nesten som man sier at personer med downs ikke har livets rett, sier professor i vernepleie ved UiT, Bjørn-Eirik Johnsen.
– Det er merkelig at de vil bruke navnet på en tilstand i forhold til en paragraf. Det synes jeg ikke hører hjemme. Det er stigmatiserende å blinke ut en spesiell gruppe og si at her er en lovparagraf tenkt brukt bare på dere, og det er den absolutt ikke, utdyper han.
Tar det opp i Stortinget
Stortingsrepresentant Martin Henriksen fra Troms arbeiderparti, har registrert at bruken av begrepet har spredt om seg i mediene.
– Det er litt talende at uttrykket downsparagrafen ble brukt i norsk politisk debatt fra oktober, da KrF hadde sin interne debatt, og Solberg varslet om at hun kunne være med på å gjøre endringer i abortloven. Det opprører meg, og gjør et ladet spørsmål enda vanskeligere for mange, sier Henriksen som vil ta opp ordbruken i spørretimen på Stortinget.
Det har mandag morgen ikke lyktes NRK å få kommentarer fra statsminister Erna Solberg. Helseminister Bent Høie skriver følgende i en epost:
Statsministeren har brukt dette begrepet i noen få sammenhenger for å forklare hvorfor paragrafen oppleves som diskriminerende. Vi har forståelse for at noen reagerer på at dette begrepet brukes, og er enige i at i vanskelige etiske debatter som denne bør alle parter forsøke å bruke moderate uttrykk.
– Jeg vil spørre statsministeren mener en slik merkelapp av en lovparagraf, øker eller minsker stigmatiseringen av personer med Downs syndrom. Endringer i abortloven er kontroversielt og følsomt, og da har vi politikere et ansvar for hvordan vi omtaler politikken og loven, mener Henriksen.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixSilje Ask Lundberg skjønner at politikerne har behov for å tydeliggjøre budskap.
– Men man har ikke noe belegg for å kalle det for «downsparagrafen». Også hvis man ser på antallet aborter som blir utført etter den paragrafen, så er det jo en lang rekke som ikke har noe med downs å gjøre. De får det til å virke det som at downs har sin helt egne paragraf i abortloven, hvor downs nevnes spesifikt og det er ikke situasjonen, sier Lundberg.
