– Vi må se på begrunnelsen for at vi har en ekstra barnetrygd. Den gang den ble innført var gjennomsnittsinntekten i Finnmark veldig lav. Det er den ikke nå lenger. Da er det en mer treffsikker ordning de skattelettelsene vi foreslår i statsbudsjettet ved å øke minstefradraget. Da kommer det alle med lav inntekt til gode, sier stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen.
Fredag ble det kjent at den nye regjeringen foreslår å kutte den ekstra barnetrygden i tiltakssonen, altså i Nord-Troms, Finnmark og Svalbard. Med dette anslår regjeringen å spare inn 80 millioner kroner i 2014.
Den ordinære barnetrygden er på 970 kroner. I tillegg har det blitt gitt 320 kroner for barn i tiltakssonen.
- Les også: Fjerner ekstra barnetrygd
Fraflyttingen har snudd
Bakke-Jensen viser til at fraflyttingen i landsdelen har snudd.
– All statistikk viser jo at flere flytter til landsdelen. Med nye næringer og nye jobber må vi sette inn virkemidler annerledes for å forberede oss på den tiden som kommer, sier han.
Høyre-politikeren avviser at den nye regjeringen har planer om å fjerne alle ekstragoder med å bo i Finnmark.
– Vi skal også ha i bakhodet at hvis vi klarer oss uten særordninger, så skal vi være fornøyde med det. Nå er det ikke slik at vi tar bort alt. Dette er en liten justering i forhold til å bruke skattesystemet til å være mer treffsikkert overfor dem som har lavere inntekt, sier han.
Kåre Simensen (Ap).
Kjøper ikke begrunnelsen
Arbeiderpartiets Kåre Simensen kjøper ikke argumentasjonen fra Bakke-Jensen om at lønna i Finnmark øker, og at man derfor kan fjerne særgoder.
– Vi har desto høyere kostnader med å bo her oppe, og da å fjerne en god ordning som gjør at det er attraktivt å flytte hit, det er en dårlig start på en ny regjering, mener Simensen.
Ap-representanten mener det blir feil å kutte vekk en ordning som han mener har fungert.
– Det er kanskje på grunn av disse ordningene at folk flytter tilbake. Vi har skapt attraktive arbeidsplasser, og så har vi de personrettede tiltakene som gjør at folk flytter tilbake. Dette er et dårlig tiltak fra Høyre, sier Simensen.
Foreslo en dobling
I 2012 kom Norut Alta med en forskningsrapport om virkemidlene i tiltakssonen, som var bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet.
En av forfatterne, Norut-forsker Vigdis Nygaard, forteller at hovedkonklusjonen var at de personrettede tiltakene har vært viktige for folk.
– Vår hovedkonklusjon er at de personrettede tiltak har klare mobilitetsmodifiserende virkninger. Dette gjelder særlig i forhold til de mest mobile gruppene personer, de yngre, som ikke har bostedsbakgrunn i tiltakssonen, og spesielt i forhold til personer med høy utdanning som ikke har bostedsbakgrunn i tiltakssonen, sier hun.
Vigdis Nygaard.
Foto: NORUTSærlig nedskriving av studielån trekkes fram som en godt mottatt ordning.
Norut kom også med forslag til endringer av virkemidlene i tiltakssonen. Der foreslås det å vri virkemidlene mer i retning av personrettede virkemidler, istedenfor mer goder til næringslivet.
Blant annet ble det foreslått å styrke nedskrivingsordningen av
studielån, og en dobling i tillegget i barnetrygden.
