Bedre medisinsk krigsberedskap i Norge

Hopp til innhold

– Norge har gradvis har fått en bedre beredskap når det gjelder å samarbeide på tvers av sektorene, sier avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, Steinar Olsen.

NRK har tidligere fortalt at det trenes lite på krise- og krigssituasjoner blant helsepersonell i Norge.

Ved flere sykehus manglet det både egne beredskapsplaner, kunnskap og utstyr som trengs for å møte en krigssituasjon.

Flere politikere var bekymret, og krevde svar fra Helseministeren. Saken ble også tatt opp i Stortingets spørretime.

Krever svar om elendig krigsberedskap

Kort tid etter inngikk helsemyndighetene og Forsvaret en avtale som skulle bedre beredskapen.

– I en krig blir man aldri god nok

I forbindelse med NATO-øvelsen, Trident Juncture, ble det i fjor gjennomført en nasjonal helseøvelse.

Målet var å styrke samarbeidet mellom helsevesenet, Forsvaret og andre sivile aktører.

En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at øvelsen har bidratt til å styrke beredskapen.

– Dette har vært en veldig god øvelse, og vi sitter igjen med mye som vi kan jobbe videre med på en positiv måte. Vi har lært mye, sier Olsen.

Rapporten peker likevel på 88 forbedringspunkter. De fleste av disse handler om rutiner for kommunikasjon og spesialkompetanse hos personell. Det vil bli jobbet videre med, ifølge Olsen.

– I en krig blir man aldri god nok, men Norge har et veldig godt helsevesen som trener regelmessig på krigslignende tilstander med Forsvaret, sier han.

– Men man kan alltid etterlyse mer trening. Derfor har vi nå evaluert, og skal jobbe fremover for å bli enda bedre.

Evalueringen peker på disse utfordringene:

Ikke alle deltakere hadde tilstrekkelig kompetanse om hvordan de skulle bruke nødnett i en situasjon med svært mange skadde personer. Dermed ble det tidvis svikt i kommunikasjonen.
Det var variasjon i rutiner for håndtering av masseskader. Det var også variasjon i kompetansen hos helsepersonell i slike situasjoner.
Overlevering av pasienter fra Forsvaret til sivil helsetjeneste tok lang tid.
Noen legevaktleger hadde ikke utstyr og rutine for å rykke ut på masseskader.
Ambulansetjenesten manglet noe utstyr og rutiner for å håndtere pasienter som var forurenset av kjemikalier. Pasienter ble kraftig nedkjølt mens de ventet på rensing og behandling. I en virkelig situasjon kunne dette vært kritisk, ifølge rapporten.

Kilde: Helsedirektoratet

Helseminister Bent Høie skriver i en e-post til NRK at også han stiller seg positiv til funnene ved rapporten.

– Jeg er veldig glad for denne rapporten. Den viser at påstandene om at helsetjenesten og Forsvaret ikke øver sammen er grunnløse. Øvelser gjennomføres også for å finne forbedringsområder. Vi skal nå gå igjennom rapporten for å vurdere hva som må forbedres og følges opp.

– Mye arbeid gjenstår

Jon Mathisen, sjef for Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, har tidligere beskrevet beredskapen som ikke-eksisterende.

Han har også etterlyst tydeligere føringer fra myndighetene for å kunne utarbeide bedre planer.

Mathisen er fornøyd med det den nye rapporten viser:

– Den er god og viktig. Det er tydelig at Helse-Norge har lært og dratt nyttig erfaring fra øvelsen.

Han mener imidlertid det fortsatt er mye arbeid som gjenstår.

– Rapporten viser også viktige læringspunkter og områder som må forbedres.

– Vi har ikke kommet noe lengre i å kunne si at vi har konkrete beredskapsplaner. Men nå har vi et godt grunnlag til å kunne utarbeide planer. Dette er en god start, sier han.

Derfor har vi behov for en medisinsk krigsberedskap

Det er en spent situasjon mellom Vesten og Russland. Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Njord Wegge, mener risikoen for en krig er svært liten. Samtidig er det utviklingstrekk som taler for at vi er på vei mot en ny kald krig. Endringene som indikerer et mer spent øst-vest forhold er blant annet dette:
- Blant annet har avisen The Barents Observer presentert satellittbilder av det de mener er utbyggingen av lagringsfasiliteter både for atomraketter og konvensjonelle, høypresisjons langdistanse krysserraketter. Og det forventes at russiske krigsskip kommer til å trappe opp øvelsene i Barentshavet.
- Dette har blant annet ført til opptrapping av ubåttrafikken utenfor Norge. I 2018 anløp 27 amerikanske og britiske atomubåter Norge, skriver Aftenposten.
- I tillegg driver vestlige land med jevnlige militære øvelser med fokus på territorialt forsvar i og rundt Norge. Et eksempel er gigantøvelsen Trident Juncture.
Er vi rustet for en større ulykke? Trafikken inn til Norge øker. For eksempel forventes det stadig flere cruiseanløp både i Finnmark og på Svalbard. Klarer vi å håndtere det, dersom noe skulle skje med et cruiseskip med flere tusen passasjerer? Og hva skjer dersom det skjer noe med noen av de atomdrevne militære fartøyene som ferdes utenfor Norge?
Og hva skjer dersom det bryter ut en epidemi? Vi har et godt medisinsk system i Norge i dag. Men flere fagfolk frykter at også vi kan bli rammet av eventuelle epidemier i fremtiden, blant annet som følge antibiotikaresistente bakterier, som tar livet av 33 000 mennesker bare i Europa hvert år.
Til slutt utgjør været en trussel. For som en følge av klimaendringene får vi også stadig mer ekstremvær. I Norge kan det ikke bare føre til store skader, men det kan også gi utfordringer med tanke på logistikken. Hva gjør vi hvis det er for dårlig vær til å fly medisinsk hjelp inn i et område og veien er stengt? Samtidig som strømmen har gått?