Bedre medisinsk krigsberedskap i Norge

Etter kritikk mot lite trening av helsepersonell på krise- og krigssituasjoner i Norge, viser ny rapport at beredskapen er styrket. Det er likevel nesten hundre punkter som ikke er bra nok.

Trident Juncture 2018

Evalueringen etter Nasjonal helseøvelse 2018 viser at helsetjenesten er bedre forberedt på å håndtere en alvorlig krise.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Norge har gradvis har fått en bedre beredskap når det gjelder å samarbeide på tvers av sektorene, sier avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, Steinar Olsen.

NRK har tidligere fortalt at det trenes lite på krise- og krigssituasjoner blant helsepersonell i Norge.

Ved flere sykehus manglet det både egne beredskapsplaner, kunnskap og utstyr som trengs for å møte en krigssituasjon.

Flere politikere var bekymret, og krevde svar fra Helseministeren. Saken ble også tatt opp i Stortingets spørretime.

Kort tid etter inngikk helsemyndighetene og Forsvaret en avtale som skulle bedre beredskapen.

– I en krig blir man aldri god nok

I forbindelse med NATO-øvelsen, Trident Juncture, ble det i fjor gjennomført en nasjonal helseøvelse.

Målet var å styrke samarbeidet mellom helsevesenet, Forsvaret og andre sivile aktører.

En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at øvelsen har bidratt til å styrke beredskapen.

– Dette har vært en veldig god øvelse, og vi sitter igjen med mye som vi kan jobbe videre med på en positiv måte. Vi har lært mye, sier Olsen.

Steinar Olsen

Avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, Steinar Olsen sier målet om å styrke helseberedskapen ble nådd under den Nasjonale helseøvelsen 2018.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

Rapporten peker likevel på 88 forbedringspunkter. De fleste av disse handler om rutiner for kommunikasjon og spesialkompetanse hos personell. Det vil bli jobbet videre med, ifølge Olsen.

– I en krig blir man aldri god nok, men Norge har et veldig godt helsevesen som trener regelmessig på krigslignende tilstander med Forsvaret, sier han.

– Men man kan alltid etterlyse mer trening. Derfor har vi nå evaluert, og skal jobbe fremover for å bli enda bedre.

Helseminister Bent Høie skriver i en e-post til NRK at også han stiller seg positiv til funnene ved rapporten.

– Jeg er veldig glad for denne rapporten. Den viser at påstandene om at helsetjenesten og Forsvaret ikke øver sammen er grunnløse. Øvelser gjennomføres også for å finne forbedringsområder. Vi skal nå gå igjennom rapporten for å vurdere hva som må forbedres og følges opp.

– Mye arbeid gjenstår

Jon Mathisen, sjef for Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, har tidligere beskrevet beredskapen som ikke-eksisterende.

Han har også etterlyst tydeligere føringer fra myndighetene for å kunne utarbeide bedre planer.

Mathisen er fornøyd med det den nye rapporten viser:

– Den er god og viktig. Det er tydelig at Helse-Norge har lært og dratt nyttig erfaring fra øvelsen.

Han mener imidlertid det fortsatt er mye arbeid som gjenstår.

– Rapporten viser også viktige læringspunkter og områder som må forbedres.

– Vi har ikke kommet noe lengre i å kunne si at vi har konkrete beredskapsplaner. Men nå har vi et godt grunnlag til å kunne utarbeide planer. Dette er en god start, sier han.

Jon Mathisen

Sjef for Akuttmedisinsk klinikk ved UNN Jon Mathisen er fornøyd med evalueringen som er gjennomført, men sier det fortsatt gjenstår mye arbeid.

Foto: Petter Strøm / NRK