Kan man lage god underholdning av en vanskelig tematikk som kjønnsidentitet?
Hålogaland Teater og Rimfrost teaterensemble klarer nettopp det. Med både humor og alvor forteller de historien om Tobias som er født som jente. Det blir aldri for enkelt, aldri for vanskelig. Det er et viktig tema, et tema i tiden, som formidles med kløkt, paralleller og masse barnslig gøy.
– Det er litt rart
Et vanskelig tema, først og fremst for de voksne. I Tobias og dagen det smalt, ser vi tematikken fra barnas perspektiv. Og barn opplever ikke alltid de samme vanskelighetene som vi voksne.
«Det er litt rart», som Pauline i forestillinga sier når hun får vite at venninna Cecilie egentlig er en Tobias. Men niåringene i forestillinga har de kuleste løsningene på det rare.
Dinosaur-verden
Forestillinga utspiller seg på barnerommet til Cecilie/Tobias. En fargerik scenografi med ei seng og ei bokhylle som etter hvert blir både flåte og pc. Og en stol som også er et stort dinosauregg.
– Det føles like ille som da meteoren kolliderte inn i jorda og dinosaurene døde.
Foto: Marius Fiskum / HTFor dinosaurer er viktige. Det hele starter med et skummelt dinosaurbrøl. Tobias er nemlig superinteressert i dinosaurer, og rømmer inn i et parallellunivers når ting blir for vanskelige. Der har han et fiktivt tv-show sammen med den like fiktive dinosaureksperten Konrad (Alexander Rindestu). En lattervekkende karakter i kortbukser og safarihatt. (som ser ut slik en nordnorsk, tidligere bergensordfører muligens ser ut i kortbukser og safarihatt).
Men Tobias kjenner på noe som han ikke tror kan gå over uten det store smellet, et sånt smell som utsletta dinosaurene.
Godt ivaretatt ide
Tobias sjøl er en litt lavmælt karakter spilt av Jonas Delerud. «Det dere ser er sånn jeg føler meg inni meg», forklarer han. Og da er det ikke mer å tenke på at det er en gutt (eller mann) som spiller niårige Cecilie.
Langt mer energisk er venninna Pauline (Kristine Myhre Tunheim), som kan ordne alt med et skikkelig Ninja-kick. Hun har virkelig niåringers skråsikkerhet, usikkerhet og iver i seg. Tunheim var også den som hadde ideen til å lage ei forestilling om kjønnsidentitet. Ideen er godt forvaltet videre av både manusforfatter og ikke minst regissør Morten Røsrud. Han ivaretar det komplekse i tematikken, barnas vesen traktert av voksne, og samtidig laga god underholdning med både svosj og smell. En drømmescene oppleves litt langtekkelig, og som teaterform er dette lite nyskapende, men det fungerer godt.
Kristine Myhre Tunheim i Rimfrost teaterensemble var den som hadde ideen til ei forestilling om kjønnsidentitet. På scenen er hun Pauline, venninna til Tobias.
Foto: Marius Fiskum / HTBakgrunns-samtaler
Bak forestillinga ligger grundig research. Samtaler med både barn, voksne, transkjønnede og fagmiljøer har blitt gjennomført før tanker, handlinger og reaksjoner har blitt både manus og regi. Men dette handler ikke bare om å være gutt eller jente. Det handler om vennskap, om krangler, om løsninger, om kjønnsstereotypier, mangfold og om å tørre å være ærlig om det som er vanskelig.
For Tobias handler det om å være gutt. Ikke sånn jente som bare ikke vil ha på skjørt. Og skaperne av forestillinga sier ikke at det er enkelt å være født i feil kropp. Men de kan kanskje gjøre det lettere å snakke om det. Som barneteater er dette gull verdt, og jeg tror det unge publikummet (som jeg håper det blir flere av enn det var på premieren), vil finne det meste ganske naturlig.
