NRK Meny
Normal

Barneombudet: – Flere kommuner svikter barna

Barneombud Anne Lindboe er svært oppgitt over avsløringene om barneverntjenesten i Tromsø. Nå vil ombudet innføre lovendringer for å sikre barnas rettigheter.

Anne Lindboe

Barneombud Anne Lindboe er bekymret over funnene som er gjort i Tromsø kommune.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Jeg blir ganske oppgitt over at barnevernet ikke har snakket med barna selv i så mange saker. Hvordan skal de avklare hva som har skjedd eller hvordan situasjonen er i en sak, uten å snakke med barna. For meg er det ganske uforståelig, sier barneombud Anne Lindboe.

Tidligere i vinter omtalte NRK mistanker om talljuks i barnevernet i Tromsø kommune, og at barnevernet ikke behandlet sakene skikkelig for å få redusert antallet fristbrudd.

I forrige uke kom Fylkesmannen med sin rapport, etter å ha åpnet tilsyn på barneverntjenesten i kommunen. Resultatet var nedslående.

  • I 40 tilfeldige saker, hadde ikke barnevernet gjort jobben sin skikkelig i 19 av sakene.
  • Blant annet mener Fylkesmannen at kommunen ikke har dokumentert at det er gjort forsvarlige barnevernundersøkelser i alle saker. De mener også at barnevernet ikke har gitt barn hjelpetiltak innen rimelig tid, i tilfeller der de har konkludert med at tiltak er nødvendig.
  • Barnevernet har snakket med barna i halvparten av de 40 sakene Fylkesmannen vurderte. I 26 av sakene som ble henlagt, hadde ikke barnevernet snakket med barna saken omhandlet i elleve av sakene.

Barneverntjenesten i Tromsø har brutt barnevernloven ved flere tilfeller, viser fersk rapport.

– Forpliktet å snakke med barna

– Det er bekymringsfullt når barnevernet har en praksis der mange barn ikke blir hørt. Barnekonvensjonens artikkel 12 sier at alle barn har rett til å bli hørt i sin sak, sier Lindboe.

– Barnevernet har en forpliktelse til å snakke med barna. For å få god informasjon om hva som skjer og hva som har skjedd i en barnevernsak, er barnet selv den viktigste kilden. Å henlegge en sak med for eksempel mistanke om vold, etter kun å ha snakket med foreldrene er et klart brudd på artikkel 12, og uklokt for å finne ut hva som har skjedd, sier barneombudet.

– Dessverre ser vi at brudd på artikkel 12 skjer hele tiden, også i andre barneverntjenester. Vi har opplevd flere tilfeller av henleggelser i alvorlige saker, blant annet for å unngå å bryte tidsfristen.

Vil forandre loven

Hva mener barneombudet bør gjøres for å sikre barnas rettigheter i slike saker?

– For å ha en barneverntjeneste av god kvalitet er vi avhengige av at det er nok ressurser og kompetanse til å behandle sakene godt nok. Kommunens administrasjon og tilsynsmyndighetene må også følge barenevernet tett, for å sikre at jobben som gjøres er god nok, sier Lindbo.

– Vi ønsker også en endring av lovverket. Vi mener ingen bekymringsmeldinger om vold eller omsorgssvikt kan henlegges uten skikkelig begrunnelse. Slik kan vi unngå at saker som ikke bør henlegges blir henlagt. Og til slutt mener vi at barnevernloven bør bli en rettighetslov, slik at det kommer frem at alle barn har rett på gode barneverntjenester.